Oscar Strugstad (den yngre)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Oscar Strugstad
Født 28. november 1887
Kristiania
Død 1953
Yrke Offiser
Rang Generalmajor

Oscar Sigvald Strugstad (født 28. november 1887 i Kristiania, død 1953) var en norsk offiser. Han var sønn av Oscar Strugstad (den eldre), som var forsvarsminister fra 1903 til 1905, og Hilda Louise Andersen.[1]

I sin ungdom var Strugstad aktiv fotballspiller, og han var tapende finalist i norgesmesterskapet i 1905 for Akademisk Fodboldklub.[2]

Strugstad tok examen artium i 1906, krigsskolens øverste avdeling i 1909 og militær høyskoleeksamen i 1911. Han ble kaptein i 1917. Strugstad tjenestegjorde i flere år i generalstaben: fra i 1912 til 1916 som aspirant, fra 1919 til 1924 som adjoint og fra som 1925 som kaptein. Etter studieopphold i den franske hær ble Strugstad i 1928 stabssjef ved 1. divisjon.[1] Strugstad var sjef for Artilleriregiment nr 3 (AR 3) fra 1. november 1936 til april 1940.[3] Han ble oberst i 1939.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

På vei til å melde seg for Hærens overkommando ble Strugstad den 19. april 1940 beordret om å stå til rådighet for sjefen for Østerdalsgruppen. Etter oppløsningen av Østerdalsgruppen den 24. april 1940 ble han beordret til å ta over kommandoen i Tynsetavsnittet og samle de igjenværende avdelingene av Østoppland infanteriregiment nr. 5 (IR 5).[4]

I utlandet[rediger | rediger kilde]

Strugstad var militærattaché i Stockholm fra 1940 til 1941, deretter sjef for den norske brigade i Skottland i perioden 1941–1942.[5] I februar 1942 ble han generalmajor, og fra 1943 til krigens slutt var han leder for Den norske militærmisjon (Nor M M) som representerte Forsvarets overkommando til Scottish Command med sjef Andrew Thorne og den Øverste allierte ledelse i Europa (SHAEF) i London.[6] [5] [7]. Etter krigen tjenestegjorde han som sjef for Distriktskommando Trøndelag (DKT).

Familien Strugstads grav på Vestre gravlund i Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bj. Barth, red. (1930). Norges militære embetsmenn 1929. Oslo: A. M. Hanches forlag. s. 570. 
  2. ^ «Cup final in Kristiania, September 10» (engelsk). rsssf.no. Besøkt 20. september 2013. 
  3. ^ Knut Bekkevahr (1995). Artilleriregiment nr. 3's historie. Trondheim: Fagbokforlaget. s. 30. 
  4. ^ Jørgen Jensen (1953). Krigen i Norge 1940. (3) : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 195. 
  5. ^ a b Julian Holmås, red. (1997). Den norske Skottlandsbrigaden 1940–1945. Porsgrunn: Forlaget Grenland. s. 18, 31. 
  6. ^ Eystein Fjærli (1982). Den norske hær i Storbritannia 1940-1945. Tanum Norli. s. 234. 
  7. ^ Alfr. M Strand (19. mars 1953). «Oscar Strugstad». Verdens Gang. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Oscar Strugstad d.y. i Store norske leksikon