Oscar Hagem
| Oscar Hagem | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. sep. 1885[1] | ||
| Død | 26. jan. 1982[2] (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, professor | ||
| Akademisk grad | Dr.philos. (1917) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1941) | ||
| Arbeidssted | Universitetsmuseet i Bergen (1911–) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt) | ||
Oscar Christian Hagem (født 12. september 1885, død 26. januar 1982) var en prisbelønt norsk botaniker.
Han var cand.real. i 1909 på et arbeide om jordboende muggsopper, studerte plantefysiologi og genetikk i Wien og Munster (som han utga bok om i 1912), før han i 1911 ansatt som stipendiat ved Bergens Museum.[3] Der satte han genetikk på programmet. Han underviste i anatomi og plantefysiologi, og der var fra 1913 eget botanisk laboratorium. Praktiske prosjekter ble det også, spesielt om hvordan skogene skulle gjenreises på Vestlandet, herunder frøsetting og proveniens (hvorvidt frøet genetisk passer til det sted det er tenkt å vokse). Hagem stod bak etableringen av Vestlandets forstlige forsøksstasjon (VFF) i 1916, som var landets første i sitt slag. Det ble etablert i samarbeid med Skogselskapet i Rogaland og Bergen og Hordalands Skogselskap, og Christian Michelsen satt i styret. Bestyrelsen ble etterfulgt i 1928 av Anton Smitt som i 1916 blant annet hadde vært i Amerika og hentet frø for utplanting på Vestlandet.
Hagem ble dr.philos. 1917 og utnevnt til professor i alminnelig botanikk 1920 (senere presisert til systematisk botanikk), samtidig som botanisk laboratorium ble egen avdeling. Hagem fortsatte dog sitt virke mye sammen med Torbjørn Gaarder som hadde startet samtidig med Hagem (1912), og ble professor i 1931. Når det gjelder prinsippene bak skogplantingsarbeidet på Vestlandet stod Hagem i faglig disputt med Henrik Printz ved Norges landbrukshøgskole, som i 1933 mente fuktigere klima hadde fortrengt gran og furu. I 1936 etablerte de da også en ny forskningsstasjon i Os, med Gunnar Ålvik som Hagems assistent. Etter krigen forestod han i 1951 utbyggingen av Florida, et botanisk laboratorium. Han ga seg i 1955 for aldersgrensen, etterfulgt av Poul Larsen.
Premier[rediger | rediger kilde]
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1941 for «hans undersøkelser av betingelsene for skogens trivsel på Vestlandet»
- St. Olavs Orden 1951, ridder av 1. klasse
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Oscar Hagem (januar 1908). «Mugsoppe». Naturen (tidsskrift): 8-17.
- Oscar Hagem (1912). Arvelighetsforskning. En oversigt over nyere resultater. Aschehoug.
- Oscar Hagem (1917). Furuens og granens frøsætning i Norge. Belyst ved undersøkelse av kongleaarene 1912-13-14. John Griegs Trykkeri.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ nhm2.uio.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nils Roll-Hansen (1996). Universitetet i Bergens historie. UiB.