O.C. Gundersen
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger og kan ikke verifiseres. Kildeløst materiale kan bli fjernet uten forvarsel. |
| Oscar Christian Gundersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. august 1908 Oslo |
||
| Død | 21. februar 1991 (82 år) | ||
| Yrke | rådmann, høyesterettsadvokat, høyesterettsdommer | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Norges justisminister | |||
| 25. september 1963 - 12. oktober 1965 | |||
| Regjering | Gerhardsen IV | ||
| Forgjenger | Petter Mørch Koren | ||
| Etterfølger | Elisabeth Schweigaard Selmer | ||
| Norges handelsminister | |||
| 13. januar 1962 – 28. august 1963 | |||
| Regjering | Gerhardsen III | ||
| Forgjenger | Arne Skaug | ||
| Etterfølger | Kåre Willoch | ||
| Norges justisminister | |||
| 5. november 1945 - 20. desember 1952 | |||
| Regjering | Gerhardsen II, Torp | ||
| Forgjenger | Johan Cappelen | ||
| Etterfølger | Kai Birger Knudsen | ||
Oscar Christian Gundersen (født 17. mars 1908 i Oslo, død 21. februar 1991), mest kjent som O.C. Gundersen, var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet.
Gundersen ble utnevnt til justisminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945 (deretter i Oscar Torps regjering). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. I ettertid er denne rollen satt i et spesielt lys i kraft av Gundersens egne valg i april 1940. Han gikk av i 1952. Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som handels- og skipsfartsminister i Gerhardsens tredje regjering, et verv han hadde frem til John Lyngs borgerlige regjering overtok i 1963. Da Einar Gerhardsens fjerde regjering ble dannet tre uker senere ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en borgerlig koalisjonsregjering i 1965.
Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i Trondheim. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han rådmann i trønderhovedstaden. I april 1940, under krigshandlingene, ble han ansvarlig for å skaffe arbeidfolk til tyskernes utbygging av Værnes i april 1940 (tyskerne hadde prekært behov for flystøtte til kampene i Nordland). Mange tusen norske arbeidsfolk bidro sådan til en rask oppgradering av flybasen. I 1941 ble han avsatt av tyskerne. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved Statens trygdekontor i London. Før han ble justiminister gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann etter frigjøringen i 1945.
Gundersen var ferdig utdannet jurist i 1931. Han ble høyesterettsadvokat i 1939. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han høyesterettsdommer. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i Moskva (1958–1961).
O.C. Gundersen er forøvrig brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen Det holder det, sa Gundersen, som Leif Juster hadde stor suksess med.
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||
|
|||||
