Orlando furioso (Vivaldi, 1714)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Orlando furioso
RV 819
Opera av Antonio Vivaldi
Periode Barokken
Urfremføring 1714
Antonio Vivaldis operaer
Operaer:
(1713) Ottone in villa
(1714) Orlando furioso (RV 819)
Orlando finto pazzo
(1715) Nerone fatto Cesare
(1716) Arsilda, regina di Ponto
La costanza trionfante
(1717) L’incoronazione di Dario
Tieteberga
(1718) Armida al campo d’Egitto
Scanderbeg
(1719) Teuzzone
Tito Manlio
(1720) La verità in cimento
(1721) La Silvia
(1723) Ercole su’l Termodonte
(1724) Giustino
(1726) Dorilla in Tempe
(1727) Farnace
Orlando furioso (RV 728)
(1728) Atenaide
(1730) Argippo
(1732) La fida ninfa
(1733) Motezuma
(1734) L'Olimpiade
(1735) Bajazet
Griselda
(1738) L’oracolo in Messenia
Se også: Operaer av Antonio Vivaldi

Orlando furioso RV 819 (Teatro San Angelo, Venezia 1714) er en opera som har overlevd som manuskript i Vivaldis personlig bibliotek, bare delvis knyttet til hans bedre kjente Orlando furioso (RV 728) fra 1727. Den er en nykomponering av en Orlando furioso skrevet av Giovanni Alberto Ristori i 1713, hvor bare fragmenter av partituret er bevart i RV 819.[1] Den er grunnen til at Peter Ryom som laget den første katalogen over Vivaldis verker ikke tildelte operaen ett RV-nummer, men katalogiserte den som RV Anh. 84.

Forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Federico Maria Sardelli, ifølge studier av Reinhard Strohm, argumenterer for at Orlando RV 819 var helt nykomponert av Vivaldi, noe som startet med originalen, Ristoris opera, som Vivaldi selv allerede hadde forandret under tallrike fremføringer i 1713-sesongen. Han tildelte derfor katalognummeret RV 819.[2][3] En antagelse er at Vivaldi unngikk å sette sitt eget navn på opera har selv nylig tatt over ledelsen for Teatro San Angelo. Mens andre anser at mesteparten av operaen er en kopi av Ristori er tapte verk.[4]

Operaen[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra Orlando furioso (RV 728) fra 1727, hvor rollen til Orlando er sunget av en mezzo eller kastrat, er den i operaen fra 1714 sunget av en baryton. Den tredje akten er forsvunnet og resten av instrumenteringen (tydeligvis brukt i forestillinger av komponisten) er ufullstendig. To arier er tapt, sju arier er ufullstendig (bare bassdelen er bevart) og tre arier er identiske med bevarte arier i RV 727 og RV 729.

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Det franske platemerket Naïve, som allerede hadde spilt inn den mer berømte Orlando furioso og Orlando finto pazzo for sin Vivaldi-utgave, utga innspilling[5] av premieren ved Festival de Beaune fra 20. juli 2012, der Sardelli dirigerte Modo Antiquo og blant annet sangere som Riccardo Novaro som Orlando, Gaëlle Arquez som Angelica, Romina Basso som Alcina og Teodora Gheorghiu som Bradamante. Gitt den dårlige tilstanden til manuskriptet, måtte Sardelli rekonstruere eller komponere ex novo de sju ufullstendige ariene, i en vivaldisk stil.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Opera & Vivaldi Michael B. Collins, Elise Kuhl Kirk - 1984 «Vivaldi tok uten tvil to arier — "Come l'onda" og "Anderò, chiamerò dal profondo" — fra verket hans Orlando furioso fra 1714 og gjenbrukte det i versjonen av operaen fra 1727. Disse tekstene finnes ikke i Ristoris Orlando furioso fra 1713,»
  2. ^ Diverdi.com Se descubre otro ‘Orlando furioso’ de Vivaldi Arkivert 11. desember 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ http://www.guardian.co.uk/music/2012/jul/15/orlando-furioso-vivaldi-1714-version
  4. ^ Carlo Vitali article in Musical America 2012
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. september 2013. Besøkt 12. desember 2012.