Organisasjonsstruktur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Organisasjonsstruktur er en fremstilling av en organisasjons oppbygging. En slikt struktur er ment å skaffe et overblikk over organisasjonen for å skape innsikt til interne brukere som ansatte og ledere, men også eksterne brukere som offentlige myndigheter, kunder og leverandører. Strukturer gir oversikt over hvem som tar beslutninger og har ansvar, hvordan informasjon flyter innenfor og mellom organisasjonsenheter og antyder hva som skal til for å forflytte seg mellom avdelinger. Det skilles ofte mellom formelle og uformelle strukturer. Formelle strukturer er strukturer som man jobber mot og angir formelle posisjoner i organisasjonen, mens uformelle strukturer er strukturer som ikke blir skapt av organisasjonen selv, men som utvikler seg naturlig. En formell organisasjonsstruktur fremstilles ofte grafisk i et organisasjonskart.

Formelle organisasjonsstrukturer[rediger | rediger kilde]

Funksjonell struktur[rediger | rediger kilde]

Organisasjoner som er inndelt funksjonelt har delt sine avdelinger etter spesialisering. Typiske avdelinger man ser i organisasjoner som dette er regnskap, produksjon, forskning og utvikling, salg og distribusjon. Dette skaper spesialiserte enheter som innehar spisskompetanse innenfor respektive felt. Det kan derimot oppstå problemer og noen ganger konflikter mellom avdelinger da disse ikke alltid har samme fagbakgrunn og mål. Dette er også en veldig rigid struktur som ikke er egnet for organisasjoner i konstant endring. Det er vanskelig å minske og øke organisasjonen i raske vendinger da dette krever endringer i alle organisasjonens enheter.

Divisjonalisert struktur[rediger | rediger kilde]

Dette er organisasjoner som er inndelt i forretningsenheter med mennesker med ulike spesialiseringer i alle avdelinger. Dette kan være å inndele en bedrift i enheter med fokus på to ulike basert på produkt eller kunder. I motsetning til en funksjonell struktur er det her større rom for endringer i organisasjonen. Det er enklere å legge ned og opprette nye enheter innenfor organisasjonen uten at resten av organisasjonen berøres. Det finnes derimot liten fokus på spesialisering da kompetansen spres utover organisasjonen.