Organisasjonen for islamsk samarbeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Organisasjonen for islamsk samarbeid

Flagg
Flagg

Grunnlov 25. september 1969
Offisielle språk arabisk, engelsk, fransk
 ██ Medlemsstater██ Observatørstater ██ Blokkerte stater

██ Medlemsstater

██ Observatørstater

██ Blokkerte stater


Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC, arabisk: منظمة التعاون الاسلامي, engelsk: Organisation of Islamic Cooperation, fransk: Organisation de la Coopération Islamique) er en mellomstatlig organisasjon med 57 medlemsland, noe som gjør den til den nest største mellomstatlige organisasjonen i verden etter FN.[1]

OIC ble stiftet i Rabat, Marokko den 25. september 1969, i etterkant av angrepet på Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem den 21. august 1969. Organisasjonen arbeider for å beskytte muslimers interesser, og for å være et felles talerør for muslimer (Ummah). Offisielle språk i OIC er arabisk, engelsk og fransk. Organisasjonen byttet navn 28. juni 2011 fra Den islamske konferanse (arabisk: Mal:منظمة المؤتمر الإسلامي; engelsk: Organisation of the Islamic Conference; fransk: Organisation de la Conférence Islamique) til det nåværende navnet.[2] OIC har en permanent delegasjon til FN.

OICs mål er å:

Medlemsland[rediger | rediger kilde]

Land med fullt medlemskap
Stat Innmeldingsår Merknader
Afghanistan Afghanistan 1969 Suspendert 1980 – mars 1989
Algerie Algerie 1969
Egypt Egypt 1969 Suspendert mai 1979 – mars 1984
Guinea Guinea 1969
Indonesia Indonesia 1969
Iran Iran 1969
Jemen Jemen 1969
Jordan Jordan 1969
Kuwait Kuwait 1969
Libanon Libanon 1969
Libya Libya 1969
Malaysia Malaysia 1969
Mali Mali 1969
Marokko Marokko 1969
Mauritania Mauritania 1969
Nigeria Nigeria 1969
Pakistan Pakistan 1969
Palestina Palestina 1969
Saudi-Arabia Saudi-Arabia 1969
Senegal Senegal 1969
Somalia Somalia 1969
Sudan Sudan 1969
Tsjad Tsjad 1969
Tunisia Tunisia 1969
Tyrkia Tyrkia 1969
Bahrain Bahrain 1970
De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater 1970
Oman Oman 1970
Qatar Qatar 1970
Syria Syria 1970 Suspendert siden august 2012.[3]
Sierra Leone Sierra Leone 1972
Bangladesh Bangladesh 1974
Gabon Gabon 1974
Gambia Gambia 1974
Guinea-Bissau Guinea-Bissau 1974
Uganda Uganda 1974
Burkina Faso Burkina Faso 1975
Kamerun Kamerun 1975
Komorene Komorene 1976
Irak Irak 1976
Maldivene Maldivene 1976
Djibouti Djibouti 1978
Benin Benin 1982
Brunei Brunei (Darussalam) 1984
Nigeria Nigeria 1986
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 1991
Albania Albania 1992
Kirgisistan Kirgisistan 1992
Tadsjikistan Tadsjikistan 1992
Turkmenistan Turkmenistan 1992
Mosambik Mosambik 1994
Kasakhstan Kasakhstan 1995
Usbekistan Usbekistan 1995
Surinam Surinam 1996
Togo Togo 1997
Guyana Guyana 1998
Elfenbenskysten Elfenbenskysten 2001
Stater med observatørstatus
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 1994
Den sentralafrikanske republikk Den sentralafrikanske republikk 1997
Nord-Kypros Nord-Kypros 1979
Thailand Thailand 1998
Russland Russland 2005
Organisasjoner med observatørstatus
Moro Islamic Liberation Front, Filippinene 1977
IC er observatør i internasjonale organisasjoner
Den arabiske liga 1975
Forente nasjoner 1976
Organisasjonen av alliansefrie nasjoner 1977
Organisasjonen for afrikansk enhet 1977
ECO-landene (Ti asiatiske land) 1995


Referanser[rediger | rediger kilde]