Oregonterritoriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oregonterritoriet i 1852

Oregonterritoriet var et navn på et historisk område på stillehavskysten av dagens USA og Canada som eksisterte fra august 1848 til februar 1859. Navnet Oregon er begrepet USA brukte på området, britene kalte området for Columbia. Området må ikke forveksles med Oregon Country eller dagens stat Oregon, som først ble opprettet i 1859. Området nord for 42° breddegrad, sør for 54°40' breddegrad og vest for vannskillet i Rocky Mountains var regnet som Oregonterritoriet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig krevde både Storbritannia, Spania, Frankrike og Russland dette området, senere krevde også USA eierskapet. Spanias krav var begrunnet i Inter caetera bullen, men etter samtaler med Storbritannia i 1790-årene i kjølvannet av «Nootkakrisen» (Nootka crisis) ble kravet trukket. Russland trakk sitt krav om alt land sør for Alaska etter separate avtaler med USA i 1824 og Storbritannia i 1825. Frankrike trakk kravet som en del av Paristraktaten i 1763, denne traktaten avsluttet sjuårskrigen. I en avtale i 1818 (Treaty of 1818) ble USA og Storbritannia enige å ha en «felles okkupasjon» av dette området.

Da James Knox Polk ble valgt til president i 1844 var et av hans mål å avklare eierskapet til dette området. I 1848 ble partene enige om den såkalte Oregonavtalen. Oregonterritoriet ble da delt på den 49° breddegrad, med unntak av Vancouver Island som i sin helhet gikk til Storbritannia.

Området sør for den 49° breddegrad tilfalt USA, dette området ble da kalt Oregon Territory. Senere ble området delt opp igjen, området som lå nord for 46° breddegrad og nord for elva Columias nedre del ble skilt ut i Washingtonterritoritet.

Den delen av det opprinnelige Oregonterritoriet som ble tilhørende USA utgjør i dag statene Washington, Oregon og Idaho, samt deler av Montana og Wyoming. Den delen som tilfalt Storbritannia utgjør i dag den største delen av den Canadiske delstaten British Columbia.