Ordu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ordu
Ordu
Utsyn over Ordu fra Boztepefjellet
Land Tyrkia Tyrkia
Provins Ordu
Kommune Ordu
Status By
Borgermester Seyit Torun (CHP)
Tidssone EET (UTC+2)
Areal 303,55 km²
Befolkning 147 913 (2012[1])
Bef.tetthet 487,28 innb./km²

Ordu (tyrkisk i betydning «hær»; opprinnelig gresk: Κοτύωρα, Kotyora; armensk: Օրդու, Orti) er en tyrkisk havneby som ligger ved en liten ved den østlige kysten av Svartehavet, og hovedstad for provinsen Ordu. Befolkning for 2012 var 147 913 innbyggere.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordu betyr «hær» på tyrkisk, og ble etablert på 1400-tallet. En årsak kan være det osmanske hæren ved stedet. En alternativ forklaring er at navnet er avledet fra det opprinnelige gresk stedsnavnet Kotyora. Ordu var også navnet på teltet til tyrkiske og mongolske nomadestammer. I overført betydning kan da Ordu bety leir.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordu i osmansk tid.

Ifølge legenden skal argonautene på sin reise østover til Kolkhis ha gått i land her. Det tidligste arkeologiske funnene i området er datert fra rundt 1500 f.Kr. Byen Kotyora ble etablert av grekere fra Miletos' koloni Sinope en gang på 700-tallet f.Kr.[2] Arrianos, Diodorus Siculus og Klaudios Ptolemaios nevner alle byen i sine tekster. Kotyora var en del av en kjede med greske kolonier langs kysten av Svartehavet som hadde utgått fra den gamle egeiske polis Miletos, og det gamle Kotyora var også stedet hvor Xenofon som hærfører ledet sine grekere og videre inn i Asia, slik han selv beskrev i sin bok Anabasis («Marsjen oppover/innover i landet»).

I 180 f.Kr. var Kotyora en del av kongeriket Pontos under kong Farnakes. Under den bysantinske tiden synes det som om det var nedgang i befolkningstallet.

Området kom inn under kontrollen av det tyrkiske herskerdynastiet danishmendene, deretter under de tyrkiske seldsjukkene i 1214 og 1228, og under Haci Emir Ogulları Beyligi i 1346. Deretter ble det underlagt herredømmet til osmanerne i 1461 med Trebizond-riket.[3] Den moderne byen ble opprettet av osmanerne som Bayramlı i nærheten av Eskipazar som en miliær utpost 5 km vest for dagens Ordu. I 1869 ble navnet offisielt endret til Ordu og slått sammen med distriktene Bolaman, Perşembe, Ulubey, Hansamana (Gölköy) og Aybastı. Provinsen Ordu ble opprettet 17. april 1920.[4]

Klima[rediger | rediger kilde]

Gågaten og den viktigste handlegaten i den gamle bydelen.
Promenaden langs kysten en solrik vinterdag.
Den tidligere armenske kirken i den vestlige delen av byen.

Ordu har et klima som ligger i grenselandet mellom kyst og fuktig subtropisk (Köppens klimaklassifisering Cfb/Cfa); som det meste av den østlige kysten av Svartehavet; med varme og fuktige somre, og kjølige og fuktige vintre. Ordu har en høy og jevnt fordelt nedbør gjennom hele året, men mest om høsten og våren.

Snøfall er mest vanlig i tiden mellom månedene desember og mars. Det kan snø tett for en uke eller to.

Vanntemperaturen, som resten av Svartehavskysten i Tyrkia, er alltid kjølig og varierer mellom 8° og 20°C gjennom hele året.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ordu ligger ved en lang, steinete strand på kysten langs motorveien 70 E, ca 60 km øst for Ünye og 50 km vest for Giresun . Byen er dominert på vestsiden av en 550 meter høy berg, beplantet med tett fjellskog. Landskapet i Svartehavsregionen mellom Ünye og Giresun består hovedsakelig av trær med hasselnøtt og gårder.

Byen i dag[rediger | rediger kilde]

Produksjonen av hasselnøtt er den viktigste økonomiske faktoren. Byen som har en stor prosessindustri for nettopp hasselnøtt, inkludert Sağra,[5] en av de største tyrkiske eksportørene av hasselnøtt, og Fiskobirlik,[6] den største kooperativ for hasselnøtt i verden.

Sağras fabrikkbutikk selger mange ulike arter hasselnøtter dekket av sjokolade og er en av byens attraksjoner.

Taubanen Boztepe er en annen populær attraksjon som har blitt et moderne symbol for byen.

Den lokale musikken er typisk for Svartehavsregionen, inkludert musikk med kemençe, en form for flaskeformet strengeinstrument, omtrent som en lut. Det lokale kjøkken er basert på lokale grønnsaker og omfatter både typiske tyrkiske retter som pita og kebab, og mer lokalt særskilt som brent iskrem med karamell.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Det etnografiske museum
  • Taşbaşı kultursenter
  • Boztepe, et fjell overfor byen som man kan komme opp til via taubane
  • Gamle hus i byens gamle bysenter
  • Moskeene Yalı Camii, Atik İbrahim Paşa Camii, Eski Pazar Camii (med tilstøtende tyrkisk bad) og Efirli Camii

Sport[rediger | rediger kilde]

Byens fotballag er Orduspor med fotballbanen 19 Eylül Stadium i hjertet av byen. Byen har også et lag for basketball. Fotballaget spiller i den tyrkiske superliga.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Population of province/district centers and towns/villages by districts - 2012». Address Based Population Registration System (ABPRS) Database. Turkish Statistical Institute.
  2. ^ Xenofon: Anabasis, V. 5.
  3. ^ Ordu Ili Tarihi («Ordus historie»), på tyrkisk
  4. ^ Ordu, på tyrkisk
  5. ^ Sağra
  6. ^ Fiskobirlik

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]