Oppvaskmaskin
En oppvaskmaskin er et teknisk apparat som anvendes for å vaske hovedsakelig tallerkener, glass og bestikk, men også annet som anvendes i sammenheng med mat og matlaging. Oppvaskmaskinen er oftest formet som en kasse med en luke i fronten som kan vippes ned. Norske oppvaskmaskiner er oftest den typen som plasseres på gulvet under f.eks. kjøkkenbenken, men man kan også kommer over modeller som kan plasseres oppå en benk. Tidsforbruket er litt avhengig av hva som skal vaskes, men 1 time er nokså normalt. Oppvaskmaskinen regnes som en hvitevare.
For restauranter og storkjøkken er oppvaskmaskinene annerledes utformet. De består av en stor maskin som er delt i to deler. Den åpnes med et håndtak på den øvre delen, deretter setter man inn en kurv med det man ønsker rengjort. Denne typen oppvaskmaskin krever at man forhåndsskyller det man skal rengjøre, men til gjengjeld bruker den under et minutt på å gjøre jobben. En slik oppvaskmaskin er ofte kalt «steamer».
En oppvaskmaskin anvender vanligvis sirkulerende varmt vann sammen og oppvaskmiddel for rengjøring.
I oppvaskmaskiner kan man benytte avspenningsmiddel for å hindre at små dråper vann setter seg på f.eks. glass, hvor de kan tørke inn og etterlate flekker av kalk.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første som fikk patent på oppvaskmaskin var ei sosietetsfrue fra Shelbyville i Illinois, Josephine Charis Cochran. Hun hadde sett sett seg lei på at hushjelpen slumset med oppvasken og knuste hennes dyre servise. Hun konstruerte en maskin som fungerte og som hun fikk patent på i 1886, og presentere den på Verdensutstillingen i Chicago 1893 hvor hun fikk medalje.
Fru Cochran etablerte sitt selskap, Cochran Manufactoring Company, som i dag heter Whirlpool.[1].
Det rumenske postvesen hedret oppfinneren med et minnefrimerke i 2013.
Stabling av servise og bestikk[rediger | rediger kilde]
Hvordan man bør stable det som skal vaskes inni oppvaskmaskinen er et diskusjonstema som av og til kommer opp.[2][3][4][5] Eksempler er hvorvidt bestikket skal peke opp eller ned, hvor tett og systematisk serviset skal stables, om ting kan legges over hverandre, og eventuelt om enkelte gjenstander bør vaskes for hånd. Denne diskusjonen har noen likheter med diskusjonen om hvilken vei dorullen skal peke.
Hygiene[rediger | rediger kilde]
For å oppnå et tilstrekkelig hygienenivå på oppvasken (termisk desinfeksjon), har Mattilsynet gitt føring om at vanlige husholdningsmaskiner må kjøres på et program med en temperatur på minimum 65 ºC og at programmet totalt varer i mer enn én time. [6] Eksempelvis vil et langt program på 60 ºC eller et kort program på 65 ºC således ikke være tilstrekkelig.
Industrioppvask[rediger | rediger kilde]
Matindustrier og melkemaskiner må rengjøre sine produksjonslinjer for å forhindre sykdommer og forurensninger. For å gjøre dette lar man varmt vann (80–90 °C) sirkulere i tanker og røranlegg, sammen med et sterkt oppvaskmiddel. For at hele fabrikken skal bli ren kreves det at alle ventiler settes i en rengjøringsmodus. Man kan si at hele fabrikken blir en slags oppvaskmaskin, det eneste som kreves er en pumpe som kan gi høyt trykk og stor@mengder vann.
Tanker vaskes enkelt ved at man fører et munnstykke ned i tanken som har en roterende dyse som spyler vannet i alle retninger.
Etter vask skylles systemet med kaldt vann flere ganger for å rense ut de sterkt etsende kjemikaliene som brukes som oppvaskmiddel. Normalt benyttes et basisk oppvaskmiddel med en pH på 13.
Brannfare[rediger | rediger kilde]
Både vaskemaskiner og oppvaskmaskiner inneholder mye brennbart materiale, og det anbefales ikke å kjøre dem uten at man er hjemme og våken.[7][8][9] Det kan oppstå eksplosive branner som kan forårsake husbrann, selv om vaskemaskinen står på et rom hvor gulv, vegger og tak er dekket med betong eller gips. Det er ventet at bruk av vaskemaskiner på nattestid og arbeidstid kan øke sammen med innføring av effekttariff og økte muligheter hjemmeautomasjon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenpostens historieblad Nr. 5- 2016
- ^ «How to Load a Dishwasher: a Definitive Guide». Food52 (engelsk). 2. mars 2020. Besøkt 30. januar 2022.
- ^ Smellie, Alice (28. januar 2015). «It causes so many rows: who’s best at stacking the dishwasher?». Mail Online. Besøkt 30. januar 2022.
- ^ «Sorry, But You're Loading Your Dishwasher All Wrong». HuffPost (engelsk). 21. januar 2020. Besøkt 30. januar 2022.
- ^ «What stacking a dishwasher can tell you about human behaviour». Hive Health (engelsk). 27. april 2018. Besøkt 30. januar 2022.
- ^ «Hvilke krav gjelder for oppvaskmaskiner | Mattilsynet». www.mattilsynet.no. Besøkt 30. desember 2019.
- ^ «Brannstatistikk 2016 Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB» (PDF).
- ^ «Håkon kom hjem til vaskemaskin i full fyr». www.vg.no. Besøkt 5. desember 2021.
- ^ «Unngå brann i elektriske apparater | Sikkerhverdag». www.sikkerhverdag.no. Besøkt 5. desember 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hans Petter Treider:Matnyttig. Aschehoug
Se også[rediger | rediger kilde]
- Hvordan hardhet på vann påvirker oppvaskmaskinen.