Operasjon Urgent Fury
| Operasjon Urgent Fury | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den kalde krigen | |||||
 |
|||||
|
|
|||||
| Dato | 25. oktober–15. desember 1983 | ||||
| Sted | Grenada | ||||
| Resultat | |||||
| Avgjørende USA / CPF seier | |||||
| Parter | |||||
 USACPF:
 St. Vincent og Grenadinene |
 Grenada Cuba |
||||
| Kommandanter | |||||
| Ronald Reagan Admiral Joseph Metcalf III H. Norman Schwarzkopf |
Hudson Austin Pedro Tórtolo |
||||
| Styrker | |||||
| USA: 7 300 CPF: 353 |
Grenada: ca 1 500 Cuba: 722 |
||||
| Tap | |||||
| USA: 19 døde, 116 skadde |
Grenada: 45 døde, 358 skadde Cuba: 25 døde, 59 skadde, 638 tatt til fange |
||||
Operasjon Urgent Fury var det amerikanske kodenavnet på den amerikanskledede invasjonen av Grenada i 1983. Konflikten begynte 25. oktober 1983 da amerikanske styrker gikk i land på Grenada.
I 1979 ble Eric Gairys regjering veltet i et fredelig kupp av Maurice Bishop som ville skape et marxistisk-leninistisk styre. Under Bishops styre begynte Grenada å samarbeide mer og mer med Sovjetunionen og Cuba. Cuba hjalp blant annet med å konstruere en større internasjonal lufthavn. USAs president Ronald Reagan brukte nettopp denne lufthavnen som argument for invasjonen, siden den kunne også brukes av større sovjetiske bombefly og for å forsyne kommunistiske opprørsbevegelser i Mellom-Amerika med våpen. Dessuten pekte Reagan på den sovjetisk-cubanske opprustningen av øyas militære.
I et forsøk på å berolige amerikanerne dro Bishop til Washington. Kort etter overtok en pro-sovjetisk fraksjon av Bishops parti ledet av visestatsminister Bernard Coard. Fraksjonen henrettet Bishop, trass i store protester fra den grenadiske befolkningen.
Etter den brutale maktovertagelsen bad Organisation of Eastern Caribbean States (OECS) Amerikas forente stater, Barbados og Jamaica om militær støtte til å ordne opp i situasjonen. Ifølge Barbados og Jamaicas statsministere var denne appellen orkestrert av USA.
Kombinasjonen av en kommunistisk maktovertagelse i USAs egen bakgård og 600 amerikanske studenter i Grenada gjorde at USA svarte militært. Formelt kalte USA operasjonen en «evakuering av ikke-stridende». Imidlertid var det tvil om dette argumentet.
Storbritannia var motstander av invasjonen, siden dronning Elisabeth II var Grenadas statsoverhode. Og Storbritannia følte at USA ikke burde gripe inn i et Samveldeland.
Selve invasjonen var over på et par dager. Amerikanske tap var på 19 soldater, mens Grenada mistet rundt 100 mann.
 |
Commons: Kategori:Operation Urgent Fury – bilder, video eller lyd |
