Operasjon Urgent Fury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Operasjon Urgent Fury
Konflikt: Den kalde krigen
Operasjon Urgent Fury
Dato 25. oktober15. desember 1983
Sted Grenada
Resultat
Avgjørende USA / CPF seier
Parter
USA USA
CPF:

Antigua og Barbuda Antigua og Barbuda
Barbados Barbados
Dominica Dominica
Jamaica Jamaica
Saint Lucia Saint Lucia

Saint Vincent og Grenadinene St. Vincent og Grenadinene
Grenada Grenada
Cuba Cuba
Kommandanter
USA Ronald Reagan
USA Admiral Joseph Metcalf III
USA H. Norman Schwarzkopf
Grenada Hudson Austin
Cuba Pedro Tórtolo
Styrker
USA:
7 300
CPF:
353
Grenada:
ca 1 500
Cuba:
722
Tap
USA:
19 døde,
116 skadde
Grenada:
45 døde,
358 skadde
Cuba:
25 døde,
59 skadde,
638 tatt til fange

Operasjon Urgent Fury var det amerikanske kodenavnet på den amerikanskledede invasjonen av Grenada i 1983. Konflikten begynte 25. oktober 1983 da amerikanske styrker gikk i land på Grenada.

I 1979 ble Eric Gairys regjering veltet i et fredelig kupp av Maurice Bishop som ville skape et marxistisk-leninistisk styre. Under Bishops styre begynte Grenada å samarbeide mer og mer med Sovjetunionen og Cuba. Cuba hjalp blant annet med å konstruere en større internasjonal lufthavn. USAs president Ronald Reagan brukte nettopp denne lufthavnen som argument for invasjonen, siden den kunne også brukes av større sovjetiske bombefly og for å forsyne kommunistiske opprørsbevegelser i Mellom-Amerika med våpen. Dessuten pekte Reagan på den sovjetisk-cubanske opprustningen av øyas militære.

I et forsøk på å berolige amerikanerne dro Bishop til Washington. Kort etter overtok en pro-sovjetisk fraksjon av Bishops parti ledet av visestatsminister Bernard Coard. Fraksjonen henrettet Bishop, trass i store protester fra den grenadiske befolkningen.

Etter den brutale maktovertagelsen bad Organisation of Eastern Caribbean States (OECS) Amerikas forente stater, Barbados og Jamaica om militær støtte til å ordne opp i situasjonen. Ifølge Barbados og Jamaicas statsministere var denne appellen orkestrert av USA.

Kombinasjonen av en kommunistisk maktovertagelse i USAs egen bakgård og 600 amerikanske studenter i Grenada gjorde at USA svarte militært. Formelt kalte USA operasjonen en «evakuering av ikke-stridende». Imidlertid var det tvil om dette argumentet.

Storbritannia var motstander av invasjonen, siden dronning Elisabeth II var Grenadas statsoverhode. Og Storbritannia følte at USA ikke burde gripe inn i et samveldeland.

Selve invasjonen var over på et par dager. Amerikanske tap var på 19 soldater, mens Grenada mistet rundt 100 mann.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Operation Urgent Fury – bilder, video eller lyd