Operasjon Strike of the Sword

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Operasjon Khanjar
Konflikt: Krigen i Afghanistan (2001-)
Operasjon Strike of the Sword
Koordinater: {{{koordinater}}}
Dato: 2. juli 200920. august 2009
Sted: Helmand-provinsen i Afghanistan
Resultat: Delvis strategisk seier til koalisjonsstyrkene, fortsatt stillingskrig i enkelte områder
Casus belli: {{{casus}}}
Territorieforandringer: {{{territorie}}}
Parter
ISAFs logo ISAF:
USA USA
Afghanistan Afghan National Army
Talibans flagg Taliban
Kommandanter
USA Brig. Gen. Lawrence D. Nicholson
(Sjef for 2nd Marine Expeditionary Brigade)
Ukjent
Styrke
2nd MEB - Task Force Leatherneck 4 000 marinesoldater fra 2nd Marine Expeditionary Brigade
Afghanistan 650 afghanske sikkerhetstropper
Talibans flagg Ukjent antall Taliban-opprørere.
Tap
USA USA: 19 drept[1]
Flere såret eller kollapset grunnet heteslag[2]
Afghanistan ANA: 2 drept[3][4]
1 tolk drept[5]
Talibans flagg 40-53+ drepte (amerikanske estimater)[6][7]
{{{tap3}}}
{{{notater}}}


Krigen i Afghanistan (2001-)
Mazār-e SharīfHeratQala-i-JangiTora BoraAnacondaTakur GharJacanaRed WingLashkagarMountain ThrustHelmandKaikaSanginPanjawiiMedusaMountain FuryFalcon SummitAchillesHooverKaminPickaxe-HandleChoraHammerFSB AnacondaNasratHarekate YoloKarezGora PraiSarposa-fengsletArghandabWanatShewanUzbin-dalenEagle's SummitBalamorghabRed DaggerShahi TandarDieselKunduz-provinsenAlasayKhanjar

Operasjon Khanjar eller Operation Strike of the Sword (Operasjon Sverdhugg) var en amerikansk-ledet offensiv mot Taliban i Helmand-provinsen i det sørlige Afghanistan i forkant av presidentvalget i Afghanistan 20. august 2009].

Operasjonen ble iverksatt 2. juli 2009, og målet var å rykke inn med marinesoldater i de Taliban-kontrollerte områdene langs Helmand-elvedalen og sikre disse, med hovedmålet om å sørge for sikkerheten for den afghanske sivilbefolkningen mot Taliban generelt, og spesielt forut for presidentvalget i august. Blant annet ville man beskytte velgere som inntil da ikke hadde hatt mulighet til å registrere seg som stemmegivere.[8][9]

Operasjonen representerte et skifte i Afghanistan-strategien, etter år med mislykket amerikansk-ledet arbeid med å ødelegge Talibans skjulesteder i Afghanistan og utvide den afghanske regjeringens myndighet i landets sørlige og østlige regioner. Operasjon Khanjar var den første større operasjonen i president Barack Obamas nye krigstrategi for Afghanistan.[9] Operasjonen var så langt årets største fremstøt siden Pentagon utplasserte flere tropper i konfliktområdet. Amerikanske tjenestemenn kalte dette den største luftbro-offensiven siden Vietnamkrigen. Amerikanske marineoffiserer uttalte at operasjonen, som krevde måneders planlegging, var US Marines største operasjon siden slaget om Fallujah i Irak i 2004.[10]

Bakgrunn for operasjonen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Felttoget i Helmand-provinsen

Siden 2001 har Helmand-provinsen blitt ansett for å være et tilfluktssted for Taliban-bevegelsen, og hadde vært en av de farligste provinsene for koalisjonens styrker i Afghanistan, hvor den britiske ISAF-styrken hadde vært i en fastlåst situasjon siden 2006. Det store landområdet vanskeliggjorde kontrollen over provinsen, mens frivillige fra hele den muslimske verden og hundrevis av lokale afghanere fortsatte å delta i opprøret mot koalisjons- og regjeringsstyrkene.[11]

De sørlige og østlige provinsene i Afghanistan, og Helmand i særdeleshet, ligger i den såkalte «grønne sonen», som er et frodig jordbruksområde kjent for å være sentrumet for Afghanistans opiumsproduksjon. Da de afghanske regjerings- og sikkerhetsstyrker har hatt manglende ressurser og evne til å kontrollere området har Helmand vært et av Talibans hovedseter. Taliban-opprørerne var dessuten støttet av lokale krigsherrer og narkotikahandlere som var imot den afghanske regjeringen og koalisjonsstyrkenes kamp mot narkotikaproduksjonen.

Amerikansk troppeøkning[rediger | rediger kilde]

For å bekjempe det stadig økende Taliban-opprøret ble omkring 3 000 amerikanske soldater fra 3rd Brigade Combat Team av 10th Mountain Division utplassert i provinsene Lowgar og Vardak i januar 2009. Disse troppene var den første bølgen av en forventet troppeøkning opprinnelig beordret av George W. Bush, og som ble økt etter at Barack Obama tiltrådte presidentembetet 20. januar 2009.[12]

Den 17. februar 2009 opplyste Obama-administrasjonen at 17 000 soldater skulle sendes til Afghanistan i løpet av våren, i likhet med George W. Bushs troppeøkning i Irak i 2007.[13] Obama uttalte at «For å stabilisere situasjonen har jeg etterkommet et ønske fra utenriksminister Robert Gates om å sende to brigader til Afghanistan».[14] Troppeøkningen ville bestå av to brigader; 2nd Marine Expeditionary Brigade med 8 000 mann og 5th Brigade, 2nd Infantry Division, en såkalt Stryker Brigade, med 4 000 mann. De resterende 5 000 soldatene bestod av logistikkpersonell, militærpoliti og liknende.[15]

Den amerikanske øverstkommanderende i Afghanistan, general David D. McKiernan, anmodet om ytterligere 30 000 amerikanske tropper, hvilket ville ha doblet antallet av 30 000 amerikanske tropper som da tjenestegjorde i landet.[16]

Ved begynnelsen av juni 2009 hadde over 10 000 marinesoldater blitt utplassert i det sørlige Afghanistan, som den første bølgen av styrken på 21 000 mann.[17]

Militære utfordringer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slaget om Nawzad

Byen Nawzad ble for Afghanistan-ekspertene et klart eksempel på utfordringene de amerikanske styrkene hadde når det gjaldt ønsket om å endre krigens videre utvikling med et begrenset antall tropper. Byen hadde vært scenen for en fastlåst situasjon siden 2006. Verken britiske eller estiske styrker var i stand til å dominere regionen. Siden de amerikanske marinesoldatene tok over ansvaret for regionen i mars 2008 hadde også de vært i en tilsvarende stillstand.

I flere måneder ble ansvaret for byen tildelt et kompani fra U.S. Marines. Forespørsler om forsterkninger ble avslått ettersom marinestyrkenes ledelse i Afghanistan måtte gi prioritet til områder med flere sivile. Selv om en direkte seier ikke var mulig, var ideen at et enkelt kompani marinesoldater skulle "trekke ut tiden" med Taliban for å holde opprørerne opptatte mens andre enheter kunne vinne «hjerter og sinn» andre steder.[18]

I april 2009, med tre bataljoner i regionen (3rd Battalion, 8th Marines, 2nd Battalion, 3rd Marines og 2nd Battalion, 14th Marines), var marinesoldatene endelig i stand til å lykkes med å skyve tilbake frontlinjen med noen få hundre meter og dermed skape en større buffersone rundt de amerikanske stillingene. Et betydelig antall opprørere ble også antatt å ha blitt drept.

Men ved utgangen av juni 2009 var byen fortsatt i en fastlåst situasjon, og byen forble en spøkelsesby.[19]

Politisk press[rediger | rediger kilde]

I tillegg ble presidentvalget i Afghanistan, som var planlagt avholdt 20. august 2009, et stadig mer omdiskutert spørsmål. Kritikere stilte spørsmål til hvordan et meningsfullt nasjonalt valg kunne bli holdt mens Taliban-opprørere kontrollerte så mye av det sørlige Afghanistan.[20]

Brigadegeneral Lawrence D. Nicholson, sjefen for 2. Marine Expeditionary Brigade, erklærte at operasjonen var rettet mot å forbedre sikkerheten i forkanten av presidentvalget, og sikre at alle velgere kunne registrere seg til valget i områder hvor dette ikke kunne gjøres tidligere. Marinesoldatene ville med overveldende styrke angripe og deretter konsolidere ISAFs hold på regionen.[8]

Målet med operasjonen[rediger | rediger kilde]

Sitat We're doing this very differently. We're going to be with the people. We're not going to drive to work. We're going to walk to work. (Vi gjør dette svært annerledes. Vi skal være med folk. Vi har ikke tenkt å kjøre til arbeid. Vi skal gå til arbeid.) Sitat
– Brig. Gen. Lawrence D. Nicholson
Sjef for 2nd Marine Expeditionary Brigade

Operasjonen representerte et skifte i Afghanistan-strategien etter år med mislykket amerikansk-ledet arbeid med å ødelegge Talibans skjulesteder i Afghanistan og utvide den afghanske regjeringens myndighet i landets sørlige og østlige regioner. Obama-administrasjonen hadde gitt topp prioritet til å snu motgangen i krigen, og operasjonen i Helmand ble sett på som et potensielt viktig første skritt i å avgjøre krigens utfall.[10] Operasjon Khanjar var den første større operasjonen i president Barack Obamas nye krigstrategi for Afghanistan[9], og fulgte også en britisk-ledet operasjon i det samme området uken før Khanjar ble iverksatt. Det var også den første store offensiven etter at den amerikanske generalen Stanley McChrystal overtok kommandoen over ISAF og de amerikanske styrkene i Afghanistan i midten av juni 2009.[21]

Målet med operasjonen var å rykke inn i de Talibankontrollerte områdene langs elven med marinesoldater. Etter at de amerikanske styrkene hadde nedkjempet opprørerne og sikret en rekke utpekte byer og landsbyer, ville soldatene bygge og bo i små utposter blant lokalbefolkningen. Deretter ville sikkerhetsansvaret bli overført til de afghanske sikkerhetsstyrkene. I følge sjefen for 2nd Marine Expeditionary Brigade, Brig. Gen Lawrence D. Nicholson, skulle marinesoldatene fokusere sin innsats på å beskytte sivile fra Taliban og gjenopprette den afghanske regjeringens tjenester, i stedet for å forfølge og nedkjempe opprørerne.[10]

Den første fasen av operasjonen var planlagt til å vare i 36 timer, der de sekundære mål skulle oppnås først. Hovedmålene i operasjonen omfattet områdene Garmsir og Nawa, som er mot den sørlige grensen til Pakistan. Mange av opprørerne skulle ha søkt tilflukt i disse områdene, og være involvert i opiumshandelen som finansierer Taliban.[10]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Operasjonen iverksettes[rediger | rediger kilde]

Amerikanske marinesoldater fra 2nd Battalion, 8th Marines går om bord CH-53 transporthelikoptre ved begynnelsen av operasjonen den 2. juli 2009.

Tidlig om morgenen den 2. juli 2009 iverksatte amerikanske styrker en massiv offensiv mot Taliban i Helmand-provinsen i det sørlige Afghanistan under kodenavnet Operasjon Khanjar («sverdstøt»). Nærmere 4 000 marineinfanterister fra 2nd Marine Expeditionary Brigade[10] tok del i operasjonen sammen med 650 afghanske soldater og politifolk.

Like etter midnatt bordet de første marinesoldatene sine CH-47 Chinook transporthelikoptre ved deres fjerntliggende ørkenbase Camp Leatherneck. Helikopterne skulle transportere soldatene til Helmand-elvedalen. AH-64 Apache kamphelikoptre og NATO-jagerfly skulle sørge for flystøtte. Disse marinesoldatene ble droppet av helikoptre rundt 01:00 lokal tid bak Talibans linjer, hvoretter de skulle angripe dem bakfra. De første skuddene i operasjonen ble avfyrt rundt 06:15 da en marineenhet kom under fiendtlig ild. AH-1 Cobra angrepshelikoptre ble kalt inn og streifet trelinjen hvor Taliban-opprørernes ild kom fra.

Noen timer senere bordet en annet kontingent av marinesoldater CH-53 Super Stallion transporthelikoptre som skulle transportere dem til elvedalen. Samtidig med transporthelikopterne rykket dusinvis av tungt pansrede transportkjøretøyer mot byene langs Helmand-elvedalen. Disse kjøretøyene var konstruert til å tåle de improviserte, men dødelige sprengladninger som Taliban-opprørerne hadde plantet langs veiene.[10][8][9]

Så langt hadde afghanske og amerikanske soldater rykket inn i byer og landsbyer langs Helmand-elven for å sikre sivilbefolkningen fra Taliban. De første marineenhetene møtte ikke noen motstand da de nådde sine destinasjoner. Marineoffiserer uttalte før operasjonen ble iverksatt at de forventet bare minimal motstand fra Taliban i operasjonens innledende fase, men at angrep mot marinesoldatene ville trolig øke når de rykket inn i byene og begynte å patruljere området. Feltoffiserene hadde derfor blitt bedt om å forberede seg for selvmordsangrep, bakholdsangrep og veisidebomber.[10]

Amerikansk tilbakeholdenhet[rediger | rediger kilde]

Garmsir district[rediger | rediger kilde]

Nawa district[rediger | rediger kilde]

Khan Neshin district[rediger | rediger kilde]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

Pakistan[rediger | rediger kilde]

Operasjonens effektivitet[rediger | rediger kilde]

Deltakende enheter[rediger | rediger kilde]

USA USA USA[rediger | rediger kilde]

  • 1st Battalion, 5th Marines
  • 2nd Battalion, 8th Marines
  • 2nd Light Armored Reconnaissance Battalion
  • Marine Aircraft Group 40
  • Combat Aviation Brigade, 82nd Airborne Division (a.k.a Task Force Pegasus)

Afghanistan Afghanistan Afghanistan[rediger | rediger kilde]

  • Ukjent

Storbritannia Storbritannia Storbritannia[rediger | rediger kilde]

  • Ukjent

Taliban Taliban Taliban[rediger | rediger kilde]

Et ukjent antall Taliban-opprørere samt lokale krigsherrer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://icasualties.org/oef/byNationality.aspx?hndQry=US
  2. ^ Peter Graff (03.07.2009). «U.S. Marines launch key operation in Afghanistan» (engelsk). Tiscali. Besøkt 03.07.2009. 
  3. ^ http://www.twincities.com/news/ci_12773366?source=rss&nclick_check=1
  4. ^ http://www.reliefweb.int/rw/rwb.nsf/db900SID/JBRN-7TZCME?OpenDocument
  5. ^ http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/article6735712.ece
  6. ^ Rajiv Chandrasekaran (03.07.2009). «Marines Meet Little Resistance in Afghan Push» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 03.07.2009. 
  7. ^ Rajiv Chandrasekaran (04.07.2009). «Insurgents Step Up Attacks on Marines» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 05.07.2009. 
  8. ^ a b c «US opens 'major Afghan offensive'» (engelsk). BBC News. 02.07.2009. Besøkt 02.07.2009. 
  9. ^ a b c d Siril Vatne Meling, Eivind Fondenes (02.07.2009). «USA til offensiv i Sør-Afghanistan». TV 2 Nyhetene. Besøkt 02.07.2009. 
  10. ^ a b c d e f g Rajiv Chandrasekaran (02.07.2009). «Marines Deploy on Major Mission» (engelsk). Washington Post. Besøkt 02.07.2009. 
  11. ^ «'High Stakes Battle' for Helmand» (engelsk). BBC News. 04.07.2009. Besøkt 05.07.2009. 
  12. ^ «Newest US troops in Afghanistan seeing combat in dangerous region south of Kabul» (engelsk). Chicago Tribune. 16.02.2009. Besøkt 05.07.2009. 
  13. ^ «Obama OKs Afghanistan troop surge» (engelsk). Washington Times. 18.02.2009. Besøkt 05.07.2009. 
  14. ^ Elisabeth Breien Ellingsen (17.02.2009). «Obama sender 17.000 soldater til Afghanistan». VG. Besøkt 05.07.2009. 
  15. ^ Jim Garamone (18.02.2009). «President orders 12,000 Soldiers, Marines to Afghanistan» (engelsk). www.army.mil. Besøkt 05.07.2009. 
  16. ^ «Obama OKs adding Afghanistan forces» (engelsk). USA Today. 16.02.2009. Besøkt 05.07.2009. 
  17. ^ «US Marines Fan out Across Dangerous Afghan South» (engelsk). ABC. 08.06.2009. Besøkt 05.07.2009. 
  18. ^ «Stalemate in Afghanistan» (engelsk). WSJ. 23.05.2009. Besøkt 05.07.2009. 
  19. ^ «Stalemate in Afghan ghost town shows task ahead» (engelsk). AP. 30.06.2009. Arkivert fra originalen 3. juli 2009. Besøkt 05.07.2009. 
  20. ^ «US Marines lead major crackdown against Taliban» (engelsk). UK Telegraph. 02.07.2009. Besøkt 05.07.2009. 
  21. ^ «Storoffensiv mot Taliban». Aftenposten. 02.07.2009. Besøkt 02.07.2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]