Operasjon Sommerregn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Operasjon sommerregn
Operasjon sommerregn
Dato 24. juni - 26. november 2006
Sted Palestina, Gaza-stripen
Resultat
Våpenhvile inngått den 26. november 2006
Parter
Israels flagg Israels forsvar Hamas' flagg Hamas
Palestinas flagg PNA
Tap
5 soldater drept
38 soldater skadet
1 tatt til fange
2 sivile drept
44 sivile skadet
277 militante drept
117 sivile drept
6 politimenn drept
2 livvakter drept
~ 1000 skadet

Operasjon sommerregn (hebraisk: מבצע גשמי קיץ) er det militære kodenavnet på de israelske militære operasjonene på Gazastripen som begynte 28. juni 2006. Det uttalte målet for aksjonen er å befri korporal Gilad Shalit, som ble kidnappet i et angrep på en israelsk grensepost søndag 25. juni 2006. Det hersker imidlertid en del oppfatninger om at Israel brukte denne hendelsen til iverksette mer langsiktige mål, blant annet å forhindre opprettelsen av en palestinsk stat, samt å svekke Hamas.

Hamas' militære fløy og en relativt ukjent gruppering som kalte seg «Den islamske arme» kom like etter kidnappingen med krav til Israel om at alle palestinske kvinner og mindreårige i israelske fengsler måtte løslates i bytte mot den israelske soldaten. I 2006 satt om lag 9.000 palestinere i israelske fengsler, blant dem 100 kvinner og 300 barn og ungdom under 18 år. I de palestinske områdene var det flere fredelige støtteaksjoner for kravene. Kravene ble avvist av Israels statsminister.[1]

Bakgrunn for den militære aksjonen[rediger | rediger kilde]

Israel hevdet selv at årsaken bak angrepet var å befri korporal Gilad Shalit, som ble kidnappet i et angrep på en israelsk grensepost noen dager i forveien. Kidnappingen skjedde ved at palestinske militante kom seg gjennom en tunnel inn i Israel. Der angrep de en militærpost og drepte to soldater før de kidnappte Gilad. Minst fem andre israelere ble skadet i angrepet, blant annet av en bombe som ble detonert. I tillegg skal tre palestinere ha blitt skutt og drept av andre soldater ved vaktposten.[2]

NUPI-direktør Sverre Lodgaard mente imidlertid at den bortførte israelske soldaten var et påskudd for de aksjonene som Israel satte i gang. Lodgaard mente at aksjonens egentlige mål var å svekke Hamas-regjeringen samt forhindre etableringen av en selvstendig palestinsk stat. Han mente at dette ble tydeliggjort gjennom arrestasjonene av palestinske ministere og folkevalgte, og angrepet mot statsminister Ismail Haniyehs kontor.[3]

Analytiker og kommentatorer lansert flere forklaringer på Israels aksjoner på Gazastripen. Blant annet ble det påpekt at statsminister Ehud Olmert, som mangler militær erfaring, var nødt vise handlekraft når han var stilt overfor gisselkrisen.[3]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Juni[rediger | rediger kilde]

  • 24. juni:
    • Israelske styrker går inn på Gaza-stripen for første gang siden tilbaketrekningen og arresterer to palestinere de mener er militante Hamas-medlemmer.
  • 26. juni:
    • En samordnet aksjonsgruppe sammensatt av Hamas, Folkets motstandskomiteer og Jaish al-Islam leder et raid mot en israelsk militærpost nær Kerem Shalom i Israel. De militante palestinerne hadde i all hemmelighet gravd en tunnel under grensa fra Gaza til Israel og tatt seg inn gjennom denne. To israelske soldater ble drept, fire skadet og en 19 år gammel korporal, Galid Shalit, ble kidnappet. Drapene på de israelske soldatene var oppsiktsvekkende, siden det var første gang siden juni 2005 at israelske soldater ble drept på eller i nærheten av Gaza.
  • 28. juni:
    • Israelske fly bomber og ødelegger tre broer på Gazastripen, og et kraftverk. Dermed er ca. halvparten av Gazastripen uten strøm.
    • Liket av en 18-årig israelsk nybygger, Eliyahu Asheri, som ble bortført blir funnet ved Ramallah.
    • Israelske styrker skal ha tatt en ubrukt flyplass ved byen Rafah.
    • Syrisk antiluftforsvar skøyt mot israelske fly som angivelig skal ha kretset over Bashar Assad sommerresidens ved Syrias middelhavskyst. Israel kaller dette en advarsel til Syria for dets støtte til Hamas.
    • Israelsk artilleri beskyter den nordlige delen av Gazastripen.
  • 29. juni:
    • Om natten tok israelske styrker en rekke palestinske statsråder og parlamentarikere til fange på Vestbredden, under en aksjon som har vakt sterke fordømmelser internasjonalt, bl.a fra EU.
    • Militante palestinere detonerte en landmine nær grensen til Egypt, og sprengte hull i en vegg nær grensen.
    • Israelske fly angrep en bil med palestinske militante i Gaza by, ifølge Israel. Raketten skal ha bommet på bilen, og at den militante aktivister Mahdi Dahdouh fra Islamsk hellig krig skal ha sluppet unna.
    • Israels statsminister Ehud Olmert og forsvarsminister Amir Peretz ga ordre om stans i hærens operasjon på Gazastripen.
    • De palestinske kidnapperne truer med å drepe Gilad Shalit.[4]
  • 30. juni:
    • Israelske kamphelikopter angriper det palestinske innenriksdepartementet i Gaza by og skyter dette i brann. Israel sier at de også angriper treningsleire for Hamas og al Aqsa Martyr Brigadene. I alt blir over 30 mål angrepet av Israel.
    • Norske reportere melder om artilleribeskytning fra israelsk side. Det er også blitt bekreftet at fire raketter er skutt fra palestinsk side inn i Israel.
    • Det meldes at Israel vil stille alle tilfangetatt Hamas-medlemmer for en militær domstol.[5]

Juli[rediger | rediger kilde]

  • 1. juli:
    • Kamper bryter ut mellom palestinsk milits og israelske soldater i den sørlige delen av Gazstripen, når israelske stridsvogner beveger seg inn i området.[6]
  • 2. juli:
    • Offentlige palestinske kontorer og sivile bygg, inkl kontorene til den palestinske statsministeren og barneskoler blir angrepet av israelske helikoptre og fly.[7]
  • 4.–5. juli: Den israelske byen Ashkelon blir over to dager truffet av to palestinske Qassam-raketter avfyrt fra Gazastripen.
  • 6. juli:
    • Harde kamper mellom flere palestinske militsgrupper og israelske soldater. I alt 17 palestinske soldater, en israelsk soldat ble drept, og så mange som 46 skal ha blitt såret. Israelske styrker skal også ha tatt kontrollen over noen av de bosettingene som ble forlatt av Israel i 2005.[8]
  • 12. juli:
  • 15. juli:
    • Israel gjennomfører flere flyangrep mot Gaza-stripen, bl.a mot angivelig våpenfabrikker tilhørende Hamas.[9] Et av offerene av de israelske angrepene rapporteres å være et 8 månedere gammelt palestinsk baby.[10]
  • 16. juli:
    • 2 palestinere skal ha blitt drept da israelske styrker rykket inn i de nordlige delene av Gazastripen.[11]
    • Påstander om at ambulanser fra Røde Halvmåne skal ha blitt beskutt, angivelig av israelske soldater.[12]
  • 17. juli:
    • Israelske flyangrep legger det palestinske utenriksdepartementet i Gaza i grus.[13]
    • En israelsk soldat blir drept etter kamper med palestinske styrker fra Al-Aqsa-martyr-brigadene på Vestbredden. To palestinske militssoldater blir drept etter kamper med israelske styrker nær Beit Hanoun, der de Israelske styrkene nå står.[14]
  • 24. juli:
    • 5 palestinske sivile ble drept og dusinvis såret etter at israelsk artilleri skøyt mot byen Beit Lahiya på Gazastripen. Blant de drepte var en 14-år gammel gutt og hans bestemor.[15]
  • 28. juli:
    • Israelske styrker trekker seg ut av Gaza-stripen.
  • 29. juli:
    • Israelske luftangrep mot en mistenkt våpenfabrikk, samt mot underjordiske tunneler brukt til angrep mot Israel. Israelske bakkestyrker tok seg inn i den nordlige delen av Gaza.[16]
  • 31. juli
    • 5 Qassam-raketter, avfyrt fra Gaza, treffer en israelske kibbutz i Negev.[17]
    • En palestinsk ungdom blir drept i et israelsk angrep mot Beit Hanoun i det nordlige Gaza.[18]

Kritikk mot det israelske angrepet[rediger | rediger kilde]

Angrepet på den palestinske kraftstasjonen resulterte i kritikk av Israel. Det ble hevdet at et slikt angrep er i strid med artikkel 48 i tilleggsprotokoll I av 1977 til Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid av 1949: «In order to ensure respect for and protection of the civilian population and civilian objects, the Parties to the conflict shall at all times distinguish between the civilian population and combatants and between civilian objects and military objectives and accordingly shall direct their operations only against military objectives.»

President Mahmoud Abbas kalte angrepene mot sivil infrastruktur for en «kollektiv straff og forbrytelser mot menneskeheten».[19]

Angrep på kraftstasjoner og annen infrastruktur er imidlertid ikke noe uvanlig fenomen i moderne krig. Under NATOs krig mot Jugoslavia i 1999 var kraftstasjoner, broer og TV-stasjoner blant de målene som ble angrepet.[20]

Se også[rediger | rediger kilde]

 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]