Operasjon Regnbue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Operasjon Rainbow
Konflikt: Israel-Palestina-konflikten

Kart over Gaza
Dato18. mai – 23. mai 2004
StedGazastripen
ResultatTre smuglingstunneler funnet av Israels forsvar
Store ødeleggelse i flyktningleiren Rafah
Stridende parter
Israels flagg IsraelHamas' flagg Hamas
Tap
Ingen41 krigførende døde
12 sivile døde

Operasjon regnbue (hebraisk: Mivtza Keshet Be-Anan, מבצע קשת בענן) var navnet på en militær operasjon som Israel lanserte i det sørlige Gaza våren 2004. Israels uttalte målsetning var å slå til mot militante palestinere, samt å avdekke våpensmugling via et tunnelsystem som ble antatt å strekke seg fra Rafah og over grensa til Egypt. Israelerne hevdet at militæroperasjonen hadde til hensikt å stoppe at våpen ble smuglet over fra Egypt gjennom tunneler. Det ble også antatt at Israel hadde til hensikt å forhindre at Gaza skulle bli dominert av Hamas. Operasjonen gikk særlig hardt utover flyktningleiren Rafah der israelerne ødela over 180 bolighus med bulldosere og gravemaskiner. Operasjonen førte til kraftig internasjonal fordømmelse av Israel.[1]

Operasjonen ble beskrevet som den største i Gaza siden seksdagerskrigen i 1967.[2]

Militæroperasjonen ble omtalt i Norge som Operasjon Regnbue og Raidet i Rafah.

Resultat[rediger | rediger kilde]

I løpet av operasjonen ble tre tunneler funnet og ødelagt. Israel hevder at mer enn 40 militære fra Hamas ble drept og et ukjent antall skadet.

Flere tusen beboere i Rafah skal ha blitt hjemløse etter at husene deres ble rasert under den israelske militæroperasjonen.[2] Det skal ha gått særlig hardt utover flyktningleiren Rafah, der 41 palestinere ble drept i de tre dager lange kampene. 183 hus i leiren ble ødelagt.[1][3] Rundt 100 israelske stridsvogner skal ha inntatt leiren.[1] Gazas eneste dyrehage ble også ødelagt.[4]

Israel hadde flere ganger før denne aksjonen begått ødeleggelser i Rafah. Ifølge UNRWA hadde de ødelagt 1476 bygninger der i perioden 2000 til mai 2004.[5]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

En samlet verden, inkludert USA, fordømte den israelske militæroperasjonen.[2] Operasjonen førte også til en del reaksjoner innad i Ariel Sharons regjering, blant annet skal Israels daværende justisminister, Yosef Lapid, omtalt den som «umenneskelig»,[6] og at TV-bildene fra flyktningleiren minnet ham om hans families lidelser i nazitiden. Uttalelsen vakte harme i den israelske regjeringen.[7]

FNs sikkerhetsråd krevde at Israel øyeblikkelig stanset rivingen av hus i Rafah (USA avstod fra å stemme).[8]

Det kom sterke internasjonale reaksjoner da israelske stridsvogner og helikoptere skjøt mot en folkemasse som demonstrerte i flyktningleiren Rafah. 10 palestinske barn og unge ble drept, og 50 andre såret. Demonstrantene var på vei fra byen Rafah til flyktningleiren av samme navn, da israelske stridsvogner åpnet ild. Nær 3000 personer deltok i protesten mot israelernes ødeleggelser i leiren.[9]

Den kjente israelske journalisten Gideon Levy stilte seg meget kritisk til den israelske regjeringens begrunnelse for angrepet og mente det i realiteten var en ren hevnaksjon for elleve drepte israelske soldater.[4] Tidligere viseborgermester i Jerusalem, Meron Benvenisti, var også blant dem som stilte seg kritisk til angrepet. Han hevdet i en artikkel at de israelske militære benyttet samme taktikk som under krigen i 1948: «Først sprer de rykter og skyter varselskudd. Og når beboerne rømmer på grunn av frykt, sier angriperne at de ikke er ansvarlig for at folk har forsvunnet. Så ødelegger de husene fordi de ikke lenger er bebodd. Denne politikken er fordømt til evig fiendskap».[10]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Flere israelske medier mente at angrepet var en hevnaksjonen og at det hadde flere mål: «Først å bygge opp hærens moral. Dernest å forsette ødeleggelsen av palestinske hjem langs grensen til Egypt, og å knuse Hamas og Islamsk Jihad i Rafah. Det sies at den israelske hæren ikke vil tillate at Gaza blir et ”Hamasland”».[5] UNRWAs operasjonsoffiser Søren Matz, hevdet at israelerne ville lage en buffersone på flere hundre meter mellom jernbarrieren, som markerer grensen til Egypt, og palestinsk bebyggelse. Dette for å hindre at palestinerne bygger tunneler, som de hevdet ble brukt til å smugle våpen fra Egypt.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kriger Israel har deltatt i

Referanser[rediger | rediger kilde]