Operahansker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skuespilleren Katherine Cornell iført hvite operahansker i oppsetningen The Age of Innocence 1929.
Skuespilleren Kelly Rutherford med sorte operahansker 2009

Operahansker er en type hanske som vanligvis når over albuen og brukes av kvinner til formell drakt, for eksempel fine aftenantrekk.

Hansker som formelt og halvformelt plagg finnes i tre lengder for kvinner: opp til håndleddet, til albuen eller i full lengde, det vil si til over albuen til biceps eller armhulen.

De dyreste hanskene i full lengde er skreddersydd av geitekillinglær. Mange andre typer lær, vanligvis myke varianter av kuskinn, blir anvendt i produksjonen av operahansker. Semsket skinn og lakkskinn er spesielt populære som alternativer til kuskinn. Fetisjister anvender operahansker av gummi og latex i erotisk lek. Sateng (satin på engelsk) og stretch satin er populære materialer. Masseproduserte varianter finnes også.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mens etymologien til termen operahansker er ukjent, har hansker over albuelengde blitt båret minst siden slutten av 1700-tallet. Hansker som når opp til eller like nedenfor albuen har blitt båret av kvinner i den vestlige kulturen siden 1600-tallet (Det finnes et trykk av Englands dronning, Mary, fra 1690-årene, hvor hun bærer hansker i albuelengde).

Hansker over albuen var først viden populær under den britiske regency-perioden og den franske Napoleon I-perioden (cirka 1800-1825) og avtok i popularitet under begynnelsen og midten av den victorianske perioden (cirka 1830-1870). De var mest på mote under de to siste tiårene av 1800-tallet samt på 1900-tallet frem til begynnelsen av første verdenskrig. I denne perioden var det standard både for dagtids- og aftenkledninger med ulike typer tilbehør. Endog visse badedrakter hadde operahansker som assessoarer.

Denne periodens etikette betraktet hansker som obligatorisk assessoar for både menn og kvinner fra overklassen, så det var ganske uvanlig dengang å se en velkledd kvinne i offentlige tilfeller uten å bære hansker av noe slag. Ifølge flere motehistorikere ble hansker over albuene popularisert (eller for å være mer nøyaktig: re-popularisert) på slutten av 1800-tallet av de berømte skuespillerne Sarah Bernhardt i Frankrike (som likte å bære lange hansker for å skjule sine altfor tynne armer) og Lillian Russell i USA.

Operahansker har opplevd en varierende popularitet i tiårene etter første verdenskrig og var rådende i moteassessoarene i 1940-årene og frem til begynnelsen av 1960-årene. Lange hansker var for eksempel et viktig assessoar i Christian Diors New Look-design. De er fortsatt i bruk av kvinner som ønsker å legge til en særskilt elegant touch til sin formelle kledsel. Plagget har opplevd renessanser i motedesignen ved flere tilfeller i de senere årene. Operahansker var meget fremtredende i haute couture-samlingene høsten/vinter-sesongen 2007. De er også populært tilbehør til brudekjoler, skoleballkjoler og meget formelle selskapsdanser. Det er eksempelvis ennå obligatorisk for kvinner i Operaballet i Wien å bære operahansker).

Operahansker blir ofte også båret av underholdningsartister som can-can-dansere og burlesk-utøvere (særskilt i fremførelsen av en gown-and-glove dance).

I populærkulturen er antageligvis de to to best kjente bildene som omfatter operahansker de med Rita Hayworth i filmen Gilda (1946)[1] og Marilyn Monroe i Herrer liker blonde piker (1953).[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]