Apache OpenOffice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Open Office)
Gå til: navigasjon, søk
Apache OpenOffice
Apache OpenOffice
Apache OpenOffice
OpenOffice.org
Skaper Sun Microsystems
Utvikler Sun Microsystems, Oracle Corporation, brukernettverk og Apache Software Foundation
Utgitt 30. april 2002
Nyeste versjon 3.4 (8. mai 2012)
Operativsystem Multiplattform
Type Kontor
Lisens ASL 2.0 (versjon 3.3 og tidligere under LGPL)
Nettside no.openoffice.org
Last ned

Apache OpenOffice (AOO), er en kontorprogramvare som inneholder tekstbehandlingsprogram, regneark, presentasjonsprogram, tegneprogram og et databaseprogram. AOO er fri programvare, og distribueres av Apache Software Foundation under Apache-lisensen. Det betyr at både programmet og dets kildekode kan lastes ned gratis, og privatpersoner eller bedrifter kan selv gjøre endringer eller reparere feil. Kildekoden er skrevet i C++ og Java.

AOO benytter ODF som sitt primære dokumentformat. Dette er en ISO-standard som blant annet er tatt i bruk av offentlig sektor i Norge og EU for utveksling av digitale dokumenter. I tillegg støttes formatene til Microsoft Office og en rekke andre kontorprogrammer. AOO er multiplattform programvare, tilgjengelig for mange forskjellige operativsystemer, deriblant Microsoft Windows, Mac OS X, Linux, Solaris, FreeBSD, NetBSD og OpenBSD.

Historie[rediger | rediger kilde]

Apache OpenOffices røtter kan spores tilbake til kontorprogrampakken StarOffice som ble utviklet av det tyske programvarefirmaet StarDivision i 1986.[1][2] Star Division ble kjøpt opp av amerikanske Sun Microsystems i 1999.[3] I 2000 bestemte Sun seg for å frigjøre kildekoden til StarOffice i håp om at en med hjelp fra det åpne programvareutviklingsmiljøet kunne skape en reell konkurrent til Microsoft Office som på den tiden i praksis hadde monopol på kontorprogravare. Dermed etablerte man den veldedige organisasjonen OpenOffice.org (OOo) og inviterte andre IT-firmaer til å være samarbeidspartnere.

I 2001 hadde allerede programvarepakken blitt lastet ned over en million ganger, før den var ferdigstilt. Dermed var suksessen sikret. Første ferdige versjon ble lansert i 2002.[1] Programvarepakken ble raskt også inkludert som standard i de fleste større distribusjoner av GNU/Linux-baserte operativsystemer.

Utover midten på 2000-tallet ble imidlertid stadig flere av programvarepartnerne, blant annet Ximian (senere kjøpt opp av Novell), SUSE, Debian GNU/Linux og Ubuntu stadig mer misfornøyde med treghet i OOo-systemet når det gjaldt å implementere rettelser og forbedringer foreslått av dem selv. Sun ble anklaget for å være tilbakeholdne med å implementere endringer de ikke sto bak selv, for å gjøre det lettere for seg selv å selge kommersielle produkter basert på kildekoden om ønskelig.[4]

Dette ga opphav til prosjektet Go-Open Office (Go-oo) der ulike firmaer og organisasjoner samarbeidet om å utgi rettelser til Ooo så snart en ny versjon av OOo kom. Dette utviklet seg etterhvert til at en tok kildekoden til OOo og gjorde betydelige endringer i den før en redistribuerte hele pakken på nytt - i praksis en egen, OOo-basert kontorprogrampakke.[5] Denne versjonen ble levert med de fleste større GNU/Linux-distribusjonene, uten at brukerne selv var klar over forskjellen - siden den fortsatt ble distribuert under samme navn.

I 2010 ble Sun kjøpt opp av Oracle. Dette førte til at man blant de uavhengige utviklerne i OOo begynte å bekymre seg for at Oracle enten ville legge ned OOo-prosjektet eller stramme inn på lisensbetingelsene, noe de allerede hadde gjort med et annet åpent prosjekt som stammet fra Sun, OpenSolaris. En forsøkte dermed å komme Oracle i forkjøpet ved å etablere en ny organisasjon, The Document Foundation (TDF) for å utvikle en ny kontorprogrampakke basert på OOo, og så inviterte man Oracle som samarbeidspartner. [6][7][8][9]

Oracle nektet imidlertid deltakelse i prosjektet, og sparket alle medlemmer fra styret i OOo som også satt i TDF under anklage om interessekonflikt. Dermed gikk de fleste av utviklerne i OOo over til TDF og tok med seg mange av programvarepartnerne. Deltakerne i Go-oo valgte å slå sammen dette prosjektet med TDF, noe som i 2011 førte til lanseringen av LibreOffice.

Oracle, som dermed satt igjen med et prosjekt uten mesteparten av utviklerne, valgte å legge ned organisasjonen OOo og gi bort programvaren og rettighetene til Apache Foundation[10][11], en åpen programvare-organisasjon som er kjent for web-serverprogrammet Apache - den mest brukte webserveren på internet. Apache døpte om programvarepakken til Apache OpenOffice og relanserte den under sitt egen lisens-system i Mai 2012.[12], med støtte fra Oracle og IBM. Det er for tiden primært folk fra IBM som driver prosjektet, men de har blitt anklaget for å stort sett implementere forbedringer hentet fra LibreOffice. Det har derfor blitt reist spørsmål om prosjektet har noen egenverdi.[13]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Apache OpenOffice-prosjektet søker «å som et brukernettverk, lage den ledende internasjonale kontorprogramvarepakken som vil kjøre på alle store plattformer og gi tilgang til all funksjonalitet og data gjennom åpene komponentbaserte API-er og XML-baserte filformater.»[14]

Apache OpenOffice søker å konkurrere med Microsoft Office og emulerer dets utseende og opplevelse der hvor det er passelig. Apache OpenOffice kan lese og skrive de fleste filformatene som kan finnes i Microsoft Office, og har mange andre bruksmuligheter, som er en essensiell egenskap med programvarepakken for mange brukere. Apache OpenOffice er i stand til å åpne eldre versjoner av Microsoft Office-formater og skadede filer som Microsoft Office selv ikke klarer å åpne.[15]

OpenOffice.org Writer som redigerer et HTML-dokument

De primære plattformene som Apache OpenOffice rettes mot er Microsoft Windows, MacOsX, Linux og Solaris. Det er også porteringer tilgjengelig eller under utvikling mange andre Unix-like operativsystemer, slik som FreeBSD.[16]

En utgave av «Federal Computer Week» listet OpenOffice.org som en av «de fem stjernene av åpenkildekode-produkter.»[17] I kontrast, ble OpenOffice.org i 2005 brukt av avisen «The Guardian» for å illustrere hva den hevdet er begrensningene til åpen kildekode-programvare, selv om artikkelen avslutter med å poengtere at programvaren kan være bedre enn MS Word for å skrive bøker.[18]

Apache OpenOffice er en samling programmer som virker tett sammen for å tilby egenskaper som forventes av en moderne kontorprogramvarepakke. Mange av komponentene er laget for å ligne de som er tilgjengelig i Microsoft Office. Komponentene som er tilgjengelig inkluderer:

Writer
Et tekstbehandlingsprogram som ligner Microsoft Word i utseende og opplevelse og som tilbyr en sammenlignbar portefølje av funksjoner og verktøy. Det inkluderer også mulighetene til å eksportere PDF-filer uten å behøve noen ekstra programvare, kan fungere som et WYSIWYG-verktøy for å lage og redigere hjemmesider. En viktig forskjell mellom Writer og Microsoft Word er at i Writer er mange av regnearket Calcs funksjoner tilgjengelig via Writers tabeller. En annen viktig forskjell er Microsoft Office ikke bare har stavekontroll, men også grammatikkontroll, noe OpenOffice mangler.
Calc
Et regneark som ligner Microsoft Excel med en grovt sett tilsvarende porteføjle med egenskaper. Men Calc tilbyr et antall egenskaper som ikke finnes i Excel, inkludert et system som automatisk definerer serier for grafer, basert på oppstillingen til dataene. Calc er også i stand til å eksportere regneark direkte til PDF-filer.
Impress
Et presentasjonsprogram som ligner Microsoft PowerPoint. Det kan eksportere presentasjoner til Adobe Flash (SWF) filer som lar dem spilles av på en hvilken som helst datamaskin med Flash-spiller installert. Det inkluderer også muligheten til å eksportere pdf-filer. Impress lider av en mangel på medfølgende design-oppsett, men slike maler er imidlertid tilgjengelig på Internett.[19][20][21]
Base
Et databaseprogram som ligner Microsoft Access. Base kan lage og manipulere databaser, og å lage skjema og rapporter for å gi sluttbrukerene rask og enkel tilgang til data. Som Access, kan Base brukes som en framende for et antall forskjellige databasesystemer, inkludert Acess-databaser (JET), ODBC og MySQL/PostgreSQL. Base ble en del av programvarepakken fra og med versjon 2.0. OpenOffice.org er tilpasset HSQL. Selv om Base kan være en framende for alle den nevnte databasene, er det ikke nødvendig å installere noen av dem for å kunne bruke Base.
Draw
Et vektorgrafikkprogram sammenlignbar i egenskaper med CorelDRAW. Det tilbyr tilpasningsdyktige «koblinger» mellom figurer, som er tilgjengelig i flere linjestiler og byggtegninger slik som strømningsdiagrammer. Det har liknende egenskaper som publikasjonsverktøyet Scribus og Microsoft Publisher.
Math
Et verktøy for å lage og redigere matematiske formler. Formlene kan legges inn i andre Apache OpenOffice dokumenter, slik som de som lages av Writer. Det støtter flere skrifttyper og kan eksportere til PDF.
QuickStarter
Et lite program for Linux og Windows som kjører når maskinen starter. Det forhåndslaster hovedfilene for Apache OpenOffice slik at programmene kan startes raskere senere. Tiden det tar å åpne Apache OpenOffice programmer var en vanlig klagesak i versjon 1.0 av programvarepakken, og Quickstarter var en slags løsning. Substansielle forbedringer har blitt gjort på dette området for versjon 2.2.
makro-opptakeren
Benyttes for å ta opp brukeraksjoner og gjenta dem senere for å hjelpe med å automatisere oppgaver, benytter OOoBasic.

Det er ikke mulig å laste ned disse komponentene individuelt på Windows, selv om de kan installeres separat. De fleste Linuxdistribusjoner bryter ned komponentene i individuelle pakker, som kan lastes ned og installeres separat.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Programmene i Apache OpenOffice 3.x
Navn Type MSOffice ekvivalent
Base database Access
Calc regneark Excel
Draw vektortegneprogram finnes ikke
Impress presentasjon PowerPoint
Math formelredigering MathType (miniversjon)
Writer tekstbehandling Word

OpenOffice.org er en viktig del av mange store linuxdistribusjoner, blant annet norske Skolelinux. Programpakken finnes på en rekke språk, inkludert bokmål og nynorsk. Det finnes også ordlister til stavekontroll på både bokmål og nynorsk.

Makroer kan programmeres med OpenOffice.org-Basic som likner på MS-Basic, det finnes også API for C++ og Java.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Apache OpenOffice støtter OpenDocument (ODF), og har i tillegg en innebygd funksjon for å konvertere dokumenter til Portable Document Format (PDF). Programvarepakken tilfredsstiller således kravene til publisering av dokumenter i norsk forvaltning.

Et regjeringsoppnevnt standardiseringsråd skrev i en innstilling til Fornyingsdepartementet av 8. januar 2009, at PDF og ODF bør benyttes ved utveksling av dokumenter mellom offentlig sektor og innbyggere eller næringsliv.[22] Rådet anbefalte at publikasjon av nye dokumenter i disse formatene blir påbudt fra og med 1. januar 2012. Alt tidligere publisert innhold ble foreslått konvertert til PDF og ODF innen 1. januar 2014.[22] Innstillingen ble vedtatt av Stortinget 2. juli 2009.[23]

Den 1. mars 2010 tok NRK i bruk OpenOffice.org på en del av sine datamaskiner. Mediabedriften hadde i mange år bare benyttet seg av Microsoft Office.[24]

Utvikling og varemerker[rediger | rediger kilde]

Kildekoden har hele tiden blitt utviklet av et brukernettverk der bidragsyterne inkluderer aktører som Novell, Red Hat, RedFlag CH2000, Google, IBM og selvsagt Sun Microsystems og Oracle. I tillegg har mer enn 450,000 mennesker i mange land bidratt til utviklingen av programpakken.[25] Videre utvikling av produktet administreres av Podling Project Management Committee, inntil prosjektet blir "voksent" og går fra å være et inkubator-prosjekt hos Apache til å være et eget prosjekt.

Det offisielle navnet på produktet er Apache OpenOffice, eller OpenOffice.org som det var kjent som før versjon 3.4. Det er egentlig misvisende å kun referere til OpenOffice, da dette er et varemerke som tilhører et selskap i Nederland som ble grunnlagt av bl.a. Wouter Hanegraaff, og benyttes også av Orange UK.[26][27]

Versjonshistorikk[rediger | rediger kilde]

Versjon Lansert Merknader
OpenOffice.org 1.0 30. april 2002
OpenOffice.org 1.0.1 17. juli 2002
OpenOffice.org 1.0.2 20. januar 2003
OpenOffice.org 1.0.3 10. april 2003
OpenOffice.org 1.1.0 1. oktober 2003 Innebygd konverterer til PDF, XSLT
OpenOffice.org 1.1.1
OpenOffice.org 1.1.2 18. juni 2004
OpenOffice.org 1.1.3 4. oktober 2004
OpenOffice.org 1.1.4 22. desember 2004
OpenOffice.org 1.1.5 9. september 2005 Importfilter for OpenDocument
OpenOffice.org 2.0.0 21. oktober 2005 OpenDocument som standard
OpenOffice.org 2.0.1 21. desember 2005
OpenOffice.org 2.0.2 8. mars 2006
OpenOffice.org 2.0.3 29. juni 2006
OpenOffice.org 2.0.4 13. oktober 2006
OpenOffice.org 2.1 12. desember 2006
OpenOffice.org 2.2 29. mars 2007 Støtte for flere skjermer i Impress
OpenOffice.org 2.2.1 12. juni 2007
OpenOffice.org 2.3 17. september 2007
OpenOffice.org 2.3.1 4. desember 2007 Feilrettinger
OpenOffice.org 2.4 27. mars 2008
OpenOffice.org 2.4.1 10. juni 2008 Feilrettinger
OpenOffice.org 2.4.2 29. oktober 2008 Feilrettinger
OpenOffice.org 2.4.3 4. september 2009 Feilrettinger
OpenOffice.org 3.0 13. oktober 2008
OpenOffice.org 3.0.1 27. januar 2009
OpenOffice.org 3.1 7. mai 2009
OpenOffice.org 3.1.1 31. august 2009
OpenOffice.org 3.2.0 11. februar 2010
OpenOffice.org 3.2.1 4. juni 2010
OpenOffice.org 3.3 26. januar 2011
Apache OpenOffice 3.4 8. mai 2012 Første utgivelse under navnet Apache OpenOffice fra Apache

Avarter og kontroverser[rediger | rediger kilde]

Flere Linuxdistribusjoner, herav Ubuntu, openSUSE og Mandriva Linux, har benyttet en fork eller en uoffisiell avlegger av OpenOffice, kalt Go-oo, drevet av utviklere som var uenige med Sun/Oracle om retningen på prosjektet.[28][29][30]

I 2010 ble The Document Foundation (TDF) opprettet og de videreførte Go-oo koden under nytt navn, LibreOffice[31], og mange utviklere som var gått lei av måten Oracle forvaltet produktet og utviklingsmiljøet sitt på. LibreOffice ble støttet av mange av Linux-distributørene og også mange andre bedrifter og organisasjoner[32] i det vakuumet som oppstod mellom Oracle sin utviklings-stans før Apache kom igang med å overta. De som ikke gikk over til TDF, deriblant IBM, har vært aktive i å få flyttet over all koden fra Oracle til Apache og tilpasse programmet slik til Apache-lisensen. IBM har bl.a. donert forbedringene fra Lotus Sympony til Apache OpenOffice.[33]

Mange mener at siden hovedgrunnen til at LibreOffice-forgreningen ble startet var misnøye med Oracle sitt forvalterskap, bør nå utviklermiljøene bak både LibreOffice og Apache OpenOffice samarbeide igjen. Det later ikke til å være så enkelt, delvis på grunn av vondt blod og personkonflikter og delvis på grunn av forskjellene mellom lisensene LGPL og ASL.[34][35]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b OpenOffice.org History and Milestones (Apache)
  2. ^ Hillesley, Richard (6. juli 2011). «OpenOffice – splits and pirouettes». The H online. Heinz Heise. Besøkt 9. mai 2012. 
  3. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn zdnet34
  4. ^ Reviewed July 7, 2008, Der Standard interview with Michael Meeks
  5. ^ Go-oo download
  6. ^ The Document Foundation (28. september 2010). «OpenOffice.org Community announces The Document Foundation». documentfoundation.org. Arkivert fra originalen 30. september 2010. Besøkt 9. november 2011. 
  7. ^ Collins, Barry. «OpenOffice group breaks away from Oracle». PC Pro. Besøkt 9. november 2011. 
  8. ^ Clarke, Gavin. «OpenOffice files Oracle divorce papers». The Register. Besøkt 9. november 2011. 
  9. ^ Paul, Ryan. «Document Foundation forks OpenOffice.org, liberates it from Oracle». Ars Technica. Besøkt 9. november 2011. 
  10. ^ Oracle Corporation (2011). «Statements on OpenOffice.org Contribution to Apache». MarketWire. Besøkt 15. juni 2011. ; Oracle blog version
  11. ^ «OpenOffice.org Incubation Status». Apache Software Foundation. 2011. Besøkt 18. juni 2011. 
  12. ^ http://www.openoffice.org/news/aoo34.html
  13. ^ Vaughan-Nichols, Steven J. (28. oktober 2012). «Does OpenOffice have a future?». ZDNet Linux and Open Source. Besøkt 27. desember 2012. 
  14. ^ «OPENOFFICE.ORG COMMUNITY ANNOUNCES OPENOFFICE.ORG 1.O: FREE OFFICE PRODUCTIVITY SOFTWARE» (engelsk). Besøkt 15. november 2007. 
  15. ^ Gennick, Jonathan (2. mai 2003). «OpenOffice.org Saves my Day, Again» (engelsk). 
  16. ^ «porting: The OpenOffice.org Porting Project: home» (engelsk). Besøkt 17. mars 2007. 
  17. ^ Joch, Alan (26. september 2005). «5 stars of open-source products: If you're not using these tools, you may be missing out» (engelsk). Federal Computer Week. 
  18. ^ Brown, Andrew (8. desember 2005). «If this suite’s a success, why is it so buggy?» (engelsk). The Guardian. 
  19. ^ Caludio's personal hideout: Templates for Openoffice Impress
  20. ^ Presentation templates at OpenOffice.org
  21. ^ Impress Templates – User/Template
  22. ^ a b Marius Jørgenrud: Disse formatene kan bli påbudt, Digi.no, 8. januar 2009
  23. ^ Marius Jørgenrud: Her er statens nye IT-standarder, Digi.no, 2. juli 2009
  24. ^ Øyvind Solstad: NRK innfører OpenOffice, NRK beta, 8. januar 2010
  25. ^ About Openoffice.org
  26. ^ David Meyer: Orange launches 'Open Office', ZDNet, 4. september 2007
  27. ^ (en)«Hvorfor skulle vi si "OpenOffice.org" isteden for enkelt og greit «OpenOffice»?». Besøkt 2. juli 2010.  OpenOffice.org Frequently Asked Questions
  28. ^ «Bug #151829 in openoffice.org (Ubuntu): “Include go-oo in Ubuntu”». Chris Cheney, Ubuntu's OpenOffice.org package maintainer. Besøkt 28. januar 2009. 
  29. ^ «Linux.com». Linux.com. Besøkt 26. juli 2010. 
  30. ^ «Go-oo derivates in Linux distributions». Go-oo.org. Besøkt 26. juli 2010. 
  31. ^ http://go-oo.org/
  32. ^ http://www.documentfoundation.org/supporters/
  33. ^ https://www-304.ibm.com/connections/blogs/bcde08b8-816c-42a8-aa37-5f1ce02470a9/entry/ibm_donates_symphony_to_apache3?lang=en_us
  34. ^ http://lehors.wordpress.com/2012/02/03/libreoffice-should-declare-victory-and-rejoin-openoffice/
  35. ^ http://www.robweir.com/blog/2011/06/openoffice-libreoffice-and-the-scarcity-fallacy.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:OpenOffice.org – bilder, video eller lyd
LinuxstubbDenne Linuxrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.