Lydord
Lydord, eller, et Onomatopoetikon (av gresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape») er et lydmalende eller lydhermende ord. Det vil si at ordets betydning er lik den lyden som ordet beskriver. Eksempler er ord som buldre, gurgle, suse, pang, kræsj, buzz, mø, plask, futt, off og urg. Også dyrelyder som ko-ko, mjau og mø er lydord.
Lydmalende ord brukes mye i barnespråk. De er også mye brukt i tegneserier for å beskrive en lyd. Eksempler: Svisj, kremt, dunk og plask.
Ordet «onomatopoetikon» er det lengste enkeltordet i norsk skriftlig språk.
Kjente onomatopoetika [rediger]
Chitty Chitty Bang Bang [rediger]
Den polskamerikanske grev Louis Vorow Zborovski fikk bygd tre flymotoriserte racerbiler etter første verdenskrig. Bilene kalte han Chitty chitty bang bang ettersom det var lydene de lagde. Senere plukket forfatteren Ian Fleming opp navnet og brukte det i barneboken med samme tittel.
Gollum [rediger]
Da J.R.R. Tolkien skrev Ringenes Herre, skapte han blant annet en ubehagelig liten figur med en hoste som med ord kan beskrives som «ghollum, ghollum». Derav navnet Gollum.
Buzz Aldrin [rediger]
Buzz er et engelsk, lydmalende ord for noe som surrer, for eksempel en bie. Men selv om den amerikanske romfareren Buzz Aldrin bærer dette onomatopoetikonet, er den egentlige bakgrunnen for navnet at Aldrins søster Fay Ann ikke helt greide å si «brother», og resultatet ble «buzzer». Aldrin ble så glad i kjælenavnet sitt at han i begynnelsen av 1980-årene fikk endret døpenavnet Edwin Eugene Aldrin Jr. til Buzz Aldrin.
Se også [rediger]
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
