Only the Lonely

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roy Orbison, foto fra 1965

«Only the Lonely (Know the Way I Feel)» er en amerikansk sang fra 1960, skrevet av Roy Orbison og Joe Melson.[1]

Roy Orbison, Bob Moores Orchestra & Chorus spilte den inn på plate og ble hans første større hit. Som en operaaktig rockeballade, hadde den en sound som ingen hadde hørt på den tiden. «Only the Lonely» ble utgitt på singlen Monument 45-421 i mai 1960.

I 1989 ble den hedret med en Grammy Hall of Fame Award. I 2005 rangerte Rolling Stone sangen som # 232 på sin liste over The 500 Greatest Songs of All Time.

«Only the Lonely» finnes også på Orbisons album Roy Orbison's Greatest Hits (1962) og på hans posthumt utgitte album A Black & White Night Live (1989), fra HBOs TV-special (1988).

Annen bruk av sangen og tittelen[rediger | rediger kilde]

  • I 1969 spilte countrysangeren Sonny James den inn på plate.
  • Chris Isaak har også gjort en coverversjon.
  • Orbisons versjon har blitt anvendt i spillefilmer, innbefattet The Love Letter (1999)[2] og Only the Lonely (1991), som ble oppkalt etter og promotert av sangen.[3]
  • Only the Lonely er tittelen på en bok om Roy Orbison av Alan Clayson, publisert i 1989, St. Martin's Press, New York City.
  • Sangen ble omfattende referert til i det satiriske skuespillet Red, White and Tuna. Den ble spilt non-stop på hver eneste jukebox i størsteparten av andre akt, hver gang Arles – en radio-disc jockey – barrikaderte seg inne på lokalradiostasjonen, etter at han og forloveden, Bertha, sloss og avlyste bryllupet.
  • Bruce Springsteen refererer til «Only the Lonely» i sin sang, «Thunder Road», men Orbisons innflytelse stikker dypere enn til kun en flyktig omnevnelse. Da Orbison ble opptatt i The Rock and Roll Hall of Fame i 1987, sa Springsteen: «I '75, da jeg gikk i studio for å lage Born to Run, ønsket jeg å lage en plate med tekster lik Bob Dylans, som låt som Phil Spector, men mest av alt ønsket jeg å synge som Roy Orbison». Springsteen hadde opprinnelig til hensikt å begynne sitt album med en alarmklokke etterfulgt av Orbisons sang spilt på radio.[4]

Norske versjoner[rediger | rediger kilde]

Einar Jemtland, Arne T. Elgesem, A. Epaas, Viggo Sandvik Hansen og Eldar Vågan samt T. Sæther har skrevet norske tekster. Jemtlands og Sæthers versjoner bærer tittelen «Den som er ensom». Elgesems versjon heter «Anne-Susanne». Epaas' versjon heter «En som er ensom». Sandvik Hansens og Vågans versjon heter «Aunli & Aunli».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

År Sangtittel Albumtittel Artist Tekstforfatter Platetype Platemerke og katalognummer
1974 «Den som er ensom» For aill' pængan Gluntan Einar Jemtland LP Odeon 7E 062-39060
1978 «Anne-Susanne» Svenn-Erik Fjeldberg Arne T. Elgesem Single Polydor 2052 158
1978 «En som er ensom» Countryfest 3 Lillian Askeland A. Epaas LP Talent TLS 3046
1987 «Aunli & Aunli» Gå for gull! Vazelina Bilopphøggers Viggo Sandvik Hansen
Eldar Vågan
LP Slagerfabrikken/Opal SLP 99008
CD Slagerfabrikken/Opal SCD 99008
1991 «Den som er ensom» Midt i trafikken Fryd & Gammen T. Sæther CD GP GPCD 191

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Roy Orbison Storbritannia Storbritannia[5] # 1 24 (# 1 i 2 uker) 30. juli 1960
Roy Orbison USA Billboard Hot 100-listen # 2 1960
Roy Orbison USA Billboard R&B Sides-listen # 14 1960
Sonny James USA Billboard Hot Country Singles-listen # 1 1969

Referanser[rediger | rediger kilde]