Onager (våpen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skisse av en Onager fra Antique technology av Diels.

Onager var et romersk beleiringsvåpen. Navnet fikk det fra den hoppende bevegelsen som oppsto når våpenet ble avfyrt. Dette minnet om sparkene til et iransk vill-esel – en onager. Det er en form for katapult og bruker tvunnet rep, ofte av kvinnehår, til å gi kastenergien.

En onager består av et rekangulært rammeverk som ligger på bakken. Festet til denne er det to føringsbjelker og en kraftig stokk til endestopp. Mellom føringsbjelkene er en kastarm. Denne er fremme festet i et stramt tvunnet rep som gir energi til kastet. I den øvre enden av kastarmen er det en slynge som bærer prosjektilet. Med et tau ned til et spill trekkes kastarmen bakover og ned, slynga lades og onageren er klar til skudd. Ved avfyring slippes kastarmen ved at en låsebolt slås ut med hammer. Kastarmen slår fremover til endestopp og prosjektilet kastes. Når kastarmen møter endestopp skjer dette med slik kraft at onageren «sparker bakut» med stor villskap, derav navnet. De voldsomme bevegelsene forsøker en å dempe ved at det legges en polstring på endestopp.

Mange former for prosjektil kunne benyttes: store steiner mot festninger eller mengder med småstein mot soldater som kardeskladninger i munnladekanoner. Mot byer kunne det benyttes brannbomber. Dyrekadaver ble også brukt for demoralisering av fienden.

De kraftige bevegelsen ved avfyring satte visse begrensninger på hvor onageren kunne settes inn. På festningsmurer, i beskyttelsesgroper eller på smale terrengformer kunne de ikke brukes.

Dersom de skulle ha god rekkevidde og evne til å kaste tunge prosjektiler ble onageren selv stor og uhåndterlig. Selv med hjul ble de tungvinte å flytte til nye posisjoner, men på plass var de imidlertid effektive og kunne kaste 100-350m med betydelig prosjektilvekt.

I det romerske keiserdømmets tid ble onageren også tatt i bruk som feltskyts, trukket at to okser. En legion kunne bringe med seg 10 onagere og 55 kjerrermonterte ballistaer.

I middelalderen, ca. 1200, ble det utviklet en noe lettere onager der slynga var erstattet med en «jerngryte». Dette gjorde det lettere å lade med kardeskladning. Dette våpenet er også omtalt som mangonel, dog kan dette navnet ha blitt brukt også for andre former for beleiringsutstyr.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]