On the Banks of the Wabash, Far Away

«On the Banks of the Wabash, Far Away» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Paul Dresser. Den ble publisert av Tin Pan Alley-firmaet Howley, Haviland & Co. i oktober 1897. Den var blant de bestselgende sangene på 1800-tallet når det gjaldt i solgte noter.

Balladens tekst minnes livet i nærheten av Dressers barndomshjem ved eleven Wabash i Indiana. Den fortsatte være populær i flere tiår og the Indiana General Assembly antok den som offisiell delstatssang 14. mars 1913. Sangen var basisen for en film fra 1923 med samme tittel. Den langvarige populariteten førte til oppkomsten av flere ulike tekstversjoner, deriblant en antikrigssang i 1898 og en populær svensk versjon.

Sangen ble komponert i en overgangstid i musikkhistorien, da sanger først begynte å bli spilt inn på fonografsylindre. Den var blant de første stykkene innen populærmusikk til å bli spilt inn. Dressers manglende evne til å kontrollere distribusjonen av fonografsylindere førte til at han og hans selskap sluttet seg til andre komponister med å levere en petisjon til Kongressen i USA for å utvide den føderale copyrightbeskyttelsen til å gjelde den nye teknologien.

Dressers ballade var emne for en viss kontrovers etter hans død i 1906. Hans yngre bror, romanforfatteren Theodore Dreiser, hevdet offentlig å ha skrevet deler av sangen. Gyldigheten av hans krav har aldri blitt bevist. Uklarheten til de amerikanske copyrightlovene på den tiden og den manglende ledelsen til Dressers dødsbo gjorde sangen sårbar for plagering. Sangen «Back Home Again in Indiana» lånte mye fra «On the Banks of the Wabash, Far Away», både tekstmessig og musikalsk, og førte til en disputt med Dreisers bo, som aldri ble løst.

Paul Dresser, en fremstående 1800-talls komponist, vokste opp i nærheten av byen Terre Haute, Indiana. Hjemmet og farmen til hans familie lå på land inntil elven Wabash, den primære indre vannveien i delstaten Indiana. Senere i livet begynte Dresser å reise med en skuespillertrupp og begynte å komponere sine egne sanger til numrene. I 1896 avsluttet han sin skuespillerkarriere og fokuserte utelukkende på å komponere sanger. Hans musikk ble publisert av Howland, Haviland & Co., et musikkfirma basert i Tin Pan Alley, New York City, hvor han var passiv eier.

Dresser vendte aldri tilbake til barndomshjemmet på besøk på grunn av disputter med sin far. Å være borte fra familien førte til at han ofte mintes. I begynnelsen av 1897 begynte han å komponere «On the Banks of the Wabash, Far Away» til minne om hans hjem i Indiana.

Dresser hadde en tendes til å komponere sanger i løpet av måneder, vanligvis i enerom i kveldstimene. Han foredlet sine sanger ved å spille melodien gjentatte ganger, gjøre endringer og endre notene til han ble fornøyd.

Han fullførte balladen mens han oppholdt seg i the Auditorium Hotel i Chicago i midten av 1897 og publiserte den i oktober som en del av en serie med Mother-and-Home-sanger.

Dresser tilegnet offisielt sangen til 14 år gamle Mary South, født i Terre Haute, og sannsynligvis inspirasjonskilden til navnet Mary, som er nevnt i sangen. Da han ble spurt om hva som ledet ham til å skrive sangen sa Dresser: «Det samme vakre minnet som inspirerte en annen Hoosier, James Whitcomb Riley til å synge «Old Swimmin' Hole... Mine kjæreste minner er av min mor og av mine tidlige dager langs denne elven».

For å skape interesse for sangen, ble 50.000 noteeksemplarer distribuert til sangere, musikere, teatre og andre spillesteder i måneden etter at sangen ble utgitt. Restauranter, teatere og gatemusikere ble betalt for å spille sangen, og brosjyrer med teksten ble laget for å bli distribuert da sangen ble fremført offentlig, noe som gjorde det mulig for lytterne å lære den raskt. Ved å anvende det landsomfattende nettverket av musikkdistribusjon kontrollert av Tin Pan Alley ble Dressers forlegger i stand til å gi sangen mye reklame og påskynde salget i stor skala.

Verket ble en umiddelbar suksess og ble populær på landsbasis. Et varemagasin i Chicago påstod å ha solgt 1.471 eksemplarer av sangen på en dag. I sitt første år ble 500.000 noteeksemplarer av sangen solgt.

Dressers biograf, Clayton Henderson, tilskrev sangens suksess til det «perfekte ekteskapet mellom tekst og musikk». En avis i Indiana sammenliknet sangens popularitet med den til «Swanee River»: «Mr. Dresser... har bestrebet seg på å forevige the Wasbashs skjønnhet som Stephen Foster gjorde med the Suwanee Rivers, og visselig ingen sanger siden sistnevnte har vekket så mye interesse hos elskere av en god sang, heller ikke har noen annen amerikansk opphavsmann synes å være like kapabel til å fylle tomromet som Stephen Foster etterlot seg. Sangen er en edelsten og en velkommen befrielse fra noen av de såkalte populære sangene som plutselig dukker opp hos publikum fra tid til annen».

Som et bevis på sangens utstrakte popularitet, da belysningen sviktet på Coney Island-arenanen under en boksekamp mellom Terry McGovern og Tommy White i juni 1900, beroliget annonsøren den panikkslagne folkemengden på 5.000 personer med å plystre «On the Banks of the Wabash, Far Away». Folkemengden begynte å synge med i mørket til belysningen ble reparert.

På slutten av 1898 hadde over én million noteeksemplarer blitt solgt, noe som gjorde Dresser nasjonalt kjent. I et avisintervju sa han: «Jeg kan ikke akkurat fortelle deg hvor meget jeg har gjort av med sangen, men overslaget på $ 50.000 er meget beskjedent. Du skjønner, jeg er forlegger samt komponist og har mitt eget trykkeri i New York. Jeg skriver tekstene til alle mine sanger, dikterer omstendighetene og arrangerer settingen til deres offentlige introduksjoner, skriver mine egne reklamer og synger noen ganger mine egne sanger. Nå, hva synes du om det for et monopol. He?»

Dresser hadde en betydelig inntekt fra sangen, overveiende fra royalties ved notesalg. «On the Banks of the Wabash, Far Away» var ansvarlig for en tredjedel av Dressers livstidsinntekt, og det ble anslått at han tjente $ 110.000 i noteinntekter.

Musikkindustrien var i en overgangsperiode på den tiden da sangen ble publisert, etter at ny tekonligi gjorde det mnulig for musikk å bli spilt inn. Coppyrightlovene på den tiden tillot ikke komponister å kontrollere distribusjonen av fonografsylindre eller musikkruller til pianolaer.

Edison Records betalte populære sangere som Harry Macdonough til å fremføre sanger og solgte så platene uten å betale noen royalties til komponistene leler musikkforleggerne. Dresser sluttet seg til andre prominente komponister for å begjære en endring av copyrightlovene. De leverte en petisjon til Kongressen i USA i 1902 og bad den om å utvide copyrightbeskyttelsen til å innbefatte innspillinger av deres verker.

I 1900 hadde sangen blitt solgt i millioner av eksemplarer og den var den bestselgende sangen i sin tid når det gjaldt solgte noter. Balladen fortsatte å være populær i 1920-årene og ble en hovedkvartettsang som ble anvendt i mange sangnumre. En stumfilm fra 1923 med samme tittel, delvis basert på sangteksten, ble regissert av J. Stuart Blackton. Sangen hadde en fremtredende plass i filmen My Gal Sal fra 1942. «My Gal Sal» var tittelen på en annen av Dressers sanger.

Balladen forteller om elven Wabash som renner gjennom Indiana og minner hendelser som inntraff der. Sangen har to vers og et refreng. Det første verset forteller om jeg-personens barndom på en farm og om hans kjærlighet til moren. Det andre verset handler om hans tapte kjærlighet, Mary. Mens temaene i versene er forbundet med hverandre er refrengets skildring atskilt fra versene, ettersom det tilsynelatende erindrer nostalgisk.

Uten å tale direkte om døden indikerer begge versene fraværet av en elsket og jeg-personens vemod og manglende evne til å bære den store sorgen. I det andre verset kan ikke jeg-personen få seg til å komme nær graven til hans tapte kjærlighet. Bestrebelsene på å unngå temaet død og fokuseringen på kjære minner er typisk for sanger og den samfunnsmessige fornuften på den tiden.

Sangens melodi er en minneverdig melodi som er gjort lett å lære på grunn av dens kombinasjon av harmonisk gjentakelse og kontrast – elementer som gjør musikk lett å huske, mens det unngår monotoni. Gjentakelsen og ulikheten innenfor melodien er lik mønstrene i mange populære folkesanger. Dresser unngikk imidlertid den vanlige praksisen på 1800-tallet i å bruke en del av refrengets melodi i verset. Uten å ha utdannelse i musikk er det usannsynlig at Dresser med hensikt gjorde noen metodiske beregninger da han skrev sangen.

Den ble skrevet for piano, gitar og mandolin.

Året da sangen ble publisert hevdet Dressers berømte bror, romanforfatteren Theodore Dreiser, privat å ha skrevet deler av teksten. I 1917, etter Dressers død i 1906, gjorde Theodor sitt kontroversielle krav offentlig kjent i en avisartikkel. Han var allerede en kontroversiell figur på grunn av sin åpne støtte til kommunismen og sin tilbøyelighet til å tale og skrive negativt om sin hjemdelstat. Hans krav ble latterliggjort i mange aviser og fremstående Hoosiers avviste det som en bløff. Selv om Theodore aldri tok tilbake sin påstand om at han skrev det første verset og refrenget til sangen, nedtonet han viktigheten av sitt bidrag i de senere årene. Det er mulig at Theodore gav sin bror idéen til sangen og kan til og med ha skrevet en del av teksten. Noe av den gjenspeiler hans skrivestil. Linjen «Where I first received my lessions, nature's school» er en mulig forbindelse. Det gjenspeilet Theodores besettelse av naturen i sin ungdom og hans tro på at den hadde livets svar, et emne han skrev om ved flere penger.

Paul Dresser døde pengelens på grunn av overforbruk og hans tendens til å gi bort penger generøst til familie og venner. Hans copyrightrettigheter ble dårlig ivaretatt etter at Haviland & Dresser gikk konkurs i 1905. Seslkapets rettigheter ble ervervet av Maurice Richmond Music som gav Ballard MacDonald og James Hanley tillatelse til å anvende to takter til en sang de publiserte i 1917, «Back Home Again in Indiana». Sangen har siden overskygget «On the Banks of the Wabash, Far Away» i offentlig bruk. Den låner mye av Dressers ballade i refrenget, både musikalsk og tekstmessig, og anvender mye mer enn de to taktene som ble bevilget dem.

26 takter i refrengets to siste linjer er nesten identisk kopiert. Teksten til de samme linjene, «Through the sycamors the candle lights are gleaming, On the banks of the Wabash», er også lånt og endret til «The gleaming candle lights, are still shining bright through the sycamore trees». Den første delen av refrenget, «Oh the moonlight's fair tonight along the Wabash» er også gjenbrukt og endret til «When I think about the moonlight on the Wabash, then I long for my Indiana home».

Under Theodores veiledning anklaget Dressers dødsbo Hanley for plagiering og truet med å rette søksmål mot Paull-Pioneer Music Corporation, forleggeren til «Back Home Again in Indiana». Til tross for langvarige diskusjoner ble ingen rettslige skritt tatt for å løse disputten, noe som i stor grad skyldtes uklarheten til USAs copoyrightlover på begynnelsen av 1900-tallet og dødboets mangel på penger.

Tilpasninger

En folkesangtilpasning av sangen om den spansk-amerikanske krigen ble skrevet i 1898 av Andrew B. Sterling. Teksten bestod av et vers som sørget over den døde fra eksplosjonen på USS «Maine», det andre verset håpet å unngå innkallelse og det tredje verset kritiserte og latterliggjorde krigen. Sangens refreng uttrykte sorg over de soldatene som måtte okkupere Havanna og de som døde i krigen. Howland, Haviland & Co. publiserte sangen, krediterte Sterling for teksten og betalte Dresser royalties for bruk av melodien.

I 1914 skrev Karl-Ewert (Karl-Ewert Christenson) en svensk tekst. Han ga den tittelen «Barndomshemmet». Den svenske teksten handlet om utvandringen fra Sverige til USA og ble gjort populær av revystjernen Ernst Rolf. «Barndomshemmet» ble én av hans første hits.

The Tigers spilte inn en shadowsversjon. Den ble utgitt på singlen Polydor NH 10922 i 1962.

En versjon fra 1970, fremført av Dan Eriksson, lå som nummer én på Svensktoppen.

Norske versjoner

Magnus Brostrup Landstad har skrevet en norsk tekst. En annen norsk tekst bygger på Karl-Ewerts svenske. Begge norske titler er «Barndomshjemmet».

Innspillinger

År	Sangtittel	EP-tittel/LP-tittel	Artist	Tekstforfatter	Platetype	Platemerke og katalognummer
	«Barndomshjemmet (Fjorden derhjemme)»		Conrad Arnesen, operasanger, Kristiania. Med orkester		Akustisk 78-plate	Odeon A 147458
1955	«Barndomshjemmet»		Olav Werner med orkester	Magnus Brostrup Landstad	78-plate	Odeon
					Single	Odeon ND 7251
1958	«Barndomshjemmet»		Jens Book-Jenssen med Frank Cooks ensemble	Magnus Brostrup Landstad	78-plate	RCA N 1013
1958	«Barndomshjemmet»	Allsang	Åse Wentzel og Rolf Kirkvaag, Willy Andresens kvintett	Karl-Ewert	EP	Odeon GEON 26
1977	«Barndomshjemmet»	Frem fra Glemselen kap. 5	Helge Borglund	Magnus Brostrup Landstad	LP	Talent Produksjon TLS 3022

De to Odeon-platene er samme innspilling.