Omgangsskole
Omgangsskole var en ordning som kom til etter at den første norske skoleloven ble bestemt i 1739. Der det ikke var egnet å samle elever til en skolestue reiste lærerne rundt og underviste på omgang. «Fastskoleloven» fra 1860 påla kommunene å etablere permanente skoler som skulle erstatte omgangsskolene.
Innhold |
Historie [rediger]
Forordning av 1739 la grunnlaget for de første offentlige skoler. I byene ble det startet opp med allmue-/fattigskoler. På landsbygden bodde folk for spredt til at det kunne opprettes egne faste skoler, derfor fikk man omgangsskoler.
Omgangskoleordningen ble organisert slik at hvert prestegjeld ble delt opp i distrikter. Hvert distrikt hadde sin omgangskoleholder (lærer). Distriktet ble så delt opp i tre til fem roder. En rode bestod av flere gårder som lå noenlunde samlet. Undervisningen foregikk i et av rodens hus, noe som gikk på rundgang blant rodens gårder. Det var en plikt for gårdene å holde skolestue da det var deres tur, samt holde læreren med husrom og mat. Elevene fikk ca. to måneders undervisning i året, men dette varierte opp gjennom tiden. Skoleholderen holdet skole på omgang mellom rodene i sitt distrikt, derav navnet omgangskole.
Skoleholderen ble valgt ut av presten blant de mest oppvakte konfirmantene. Han fikk litt videre opplæring i lesing og kristendomskunnskap av klokkeren. Deretter var han klar til å undervise. Skoleholderen skulle fortrinnsvis være hjemmehørende i prestegjeldet. Da kunne han fortsatt bo hjemme og prestegjeldet sparte utgifter.
Allmue-/omgangskolene var først og fremst en kristendomskole og skulle lede barna mot konfirmasjonen. Undervisningen bestod hovedsakelig i en høring av kristendomskunnskapene. Noen lærte også å lese, skrive og regne.
Det ble i enkelte områder holdt omgangskoler frem til begynnelsen av 1900-tallet, til tross for «Fastskoleloven» fra 1860 som påla kommunene å etablere faste skoler.
Arkiv [rediger]
Flere av skolene som oppbevarer sine arkiver ved Bergen Byarkiv startet som omgangskoler. I disse arkivene kan det finnes protokoller fra omgangskoletiden. Blant annet finnes protokoller i arkivet etter Nordvik skole og Seljerinden skole. Byarkivet oppbevarer også arkivet etter Omgangskolen i Fana.
I arkivene kan man finne klassedagbøker med elevenes personalia, oppmøte, fravær med eller uten gyldig grunn og merknader. Her finnes også karakterprotokoller og skoleholderbøker, i sistnevnte finnes lignende opplysninger som i klassedagbøkene og karakterprotokollene. Videre kan arkivene inneholder brev, kopibøker m.m.
Sognepresten hadde ansvar for skolene i sitt sogn og biskopen i Bergen hadde hovedoppsyn med skolene i Bergens stift. Det kan finnes opplysninger om eldre skoler i prestearkivene og i bispearkivet. Om lærere m.m. finnes opplysninger i Haugens kartotek. Prestearkivene, bispearkivet og Haugens kartotek blir oppbevart på Statsarkivet i Bergen.
Interkommunalt arkiv i Hordaland (IKAH) oppbevarer skolearkiv for flere kommuner i Hordaland. Blant disse arkivene vil det være en del materiale fra omgangsskoler.
Litteratur [rediger]
- Høigård, Einar og Ruge, Herman: Den norske skoles historie. Oslo 1947
- Nilsen, Halkild Skolestell og folkeopplysningsarbeid. I bygdene i Bergen stift 1800-1850. Oslo 1953
