Om tegntyding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
byste av Cicero ca 60 år gammel

Om tegntyding (latin: De Divinatione) er en religiøs-filosofisk dialog i to bøker/kapitler, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero 44 f.Kr. Verket er skrevet som en fiktiv dialog mellom Cicero selv og hans bror Quintus Tullius Cicero, hvor forfatteren selv fører ordet det meste av tiden.

Cicero drøfter ulike typer tegntyding: den åpenbarte eller insprirerte typen (latin furor, gresk mania, galskap), særlig drømmer, og den typen som fremkommer gjennom ulike former for tolkning, via en haruspex, extispicium (lesing i dyrs innvoller), augurer, astrologi eller andre orakler.

I den første av bøkene forsvarer Quintus tegntyding, i tråd med sitt stoiske livssyn, mens bok II inneholder forfatterens tilbakevisning av fenomenet, basert på hans platonske ståsted. Verket er en av primærkildene til kunnskap om romersk religion. Det inneholder også deler av en dikt som Cicero skrev om sin egen tid som romersk konsul.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: