Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates er Søren Kierkegaards universitetsavhandling fra 1841. Avhandlingen var kulminasjonen av tre års intensivt studie av Sokrates, sett fra Xenofons, Aristofanes og Platons synsvinkler.
Hans avhandling omhandlet ironi, og spesielt sokratisk ironi. Kierkegaard mener at Aristofanes' portrettering av Sokrates, i Aristofanes' "Skyene" er den mest presise representasjonen av mannen. Der hvor Xenofon og Platon portretterte Sokrates seriøst, følte Kierkegaard at Aristofanes var best til å forstå den sokratiske ironis avanserte detaljer.
Kierkegaard sammenligner heretter Sokrates med store filosofer fra det 18. og 19. århundre, såsom Fichte, Friedrich von Schelling og spesielt Hegel.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Harold Sarf, Reflections on Kierkegaard's Socrates, in: «Journal of the History of Ideas», volume number 44, issue number 2, April-June 1983, pages 255-276.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.