Olsen-banden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statsfængslet i Vridsløselille i 2004, hvor de fleste av filmene starter og slutter foran fengselets hovedinngang
Københavns Politigård, hvor en del av filmenes scener ble opptatt

Olsen-banden er en serie av danske kriminalkomedier som handler om Egon Olsen, Benny Frandsen og Kjeld Jensen og deres utrettelige bestrebelser på å stjele millioner. Serien består av 14 filmer og er produsert av Nordisk Film fra 1968 til 1998. De er blant de mest sette filmer på danske kinoer.

Det hissige forbrytergeniet Egon Olsen er bandens leder, og det er han som står for de ofte meget fantasifulle planene, hvor remediene for eksempel kan være en Tuborg, 100 ballonger, en gammel ost og en piperenser. Filmene er stort sett bygget opp etter samme formel: De starter med at Egon kommer ut av fengselet, hvoretter han fremlegger sin nye plan – som skal gjøre banden til millionærer – for de andre, mens de nyter en kald pilsner. Bandens motstandere er politiet, samfunnets topper og økonomiske forbrytere. Egon sitter ofte i fengsel med advokater og andre høytstående samfunnsborgere som kan forsyne ham med de opplysninger han har bruk for for å skape sine geniale planer.

De fleste filmene slutter med at Egon havner i fengsel. Noen ganger fordi politiet ikke kan komme til den riktige bakmannen og tar hva de kan finne. Som kriminalbetjent Jensen uttrykker det: «Det eneste politiet kan gjøre når de virkelig store forbrytere kommer forbi, er å tilby dem sin beskyttelse.» Når politiet kommer, lykkes det dessuten alltid for Benny og Kjeld å stikke av, som oftest gjennom bakdøren som politiet i Olsen-banden morsomt nok aldri har tenkt på å dekke.

Kjeld er gift med den lettere virkelighetsfjerne og alvorlig feministiske Yvonne, og de har sønnen Børge. En (især i de første filmene) knapp så veloppdragen gutt med langt hår og tykke briller. Børge er dog ikke dum, medvirker nå og da også ved Olsen-bandens kupp, og utfører alltid sin del av oppgaven upåklagelig.

I seriens tidligste filmer var språket grovt og filmene lett pornografiske. Begge deler ble nedtonet i de senere filmene for å appellere til et bredere publikum, heriblant yngre kinogjengere. Egon Olsens skjellsord er dog bibeholdt. Språkbruken er en viktig del av Olsen-bandens særpreg. Den alltid fornøyde Benny gjorde det til en vane med uttrykk som «skide» foran annethvert tillegsord, og ikke minst uttrykket «at tage røven på». Også Egons skjellsord, som i mange tilfelle også anvendes av andre personer i filmene, går igjen: «Sindssyge kvindemenneske» (alltid henvendt til Yvonne), «hundehoveder», «hængerøve», «fæhoveder», «lusede amatører», «slapssvanse», «småfede grødbønder», «feje hunde», «jammer-kommoder», «elendige klamphuggere», «skidespræller», «narrehat», «socialdemokrat», «sølle skvat», «fede skvat», «tøffeldyr», «bovlamme bidesild», «pjalt», «pjok», «pudseklud», «snotklat», «lumpne lus», «idiot» med mer.

Bennys kjøretøy er en viktig rekvisitt i Olsen-banden. Modellen skifter ganske visst i løpet av de 13 filmene, men i de fleste av filmene er det tale om en lettere rusten 1950-talls Chevrolet Impala eller Bel Air. Dertil kommer Bennys aldri sviktende evne til å kjøre alt som går på hjul, betjene ethvert apparat, fifle med enhver maskin eller automat, samt åpne enhver dør – alt sammen som oftest ved bruk av sitt spesielt tildannede stykke messing, kalt «dimsen».

Olsen-banden-filmenes spesielle blanding av folkekomedie, sosialrealisme (bandens planer gjennomgås alltid i Kjelds lille leilighet i Valbys arbeiderkvarter) og kriminalhistorie har gjort dem til noen av de mest elskede danske filmer.

De originale filmene var populære i DDR og Øst-Europa, fordi de kunne slippe igjennom den kommunistiske sensuren da styret mente at Olsen-banden gjorde ap med de kapitalistiske autoritetene. Olsen-bandenfilmene er gjeninnspilt i Sverige under navnet Jönssonligan og i Norge under navnet Olsenbanden.

Det kjente Olsen-banden-temaet er skrevet av Bent Fabricius-Bjerre og spilt av Papa Bues Viking Jazzband.

Olsen-banden-filmene er regissert av Erik Balling. Han og Henning Bahs skrev manuskript til de første 13 filmene. I den 14. filmen var Tom Hedegaard og Morten Arnfred regissører. Denne filmen skulle etter manges mening aldri ha vært laget. Dels kom den etter 17 års pause, dels var Kjeld og Yvonnes hus revet ned. Og først og fremst var noen av de faste skuespillerne døde, og adskillige av de øvrige var blitt meget gamle. Poul Bundgaard (Kjeld) døde midt under opptakene, og Tommy Kenter måtte spille Kjeld i de resterende scenene, filmet med ryggen til. Bjørn Watt Boolsen døde senere samme år og nådde kun akkurat å fullføre den 14. Olsen-banden-filmen. Og endelig var det et totalt brudd på tradisjonene å gå bort fra Balling og Bahs som regissører. Mange Olsen-banden-fans mener at resultatet av den 14. filmen ble deretter.

Olsen-banden-filmene er noen av de mest sette på kinoene i Danmark. En rapport fra Danmarks Statistik pr. 2005 viser at tre Olsen-banden-filmer er de mest sette og nr. 1, 2 og 3:

  1. Olsen-banden ser rødt (1976): 1 201 145 solgte billetter
  2. Olsen-banden deruda' (1977): 1 044 787 solgte billetter
  3. Olsen-banden går i krig (1978): 1 005 753 solgte billetter

Trivia[rediger | rediger kilde]

Egon Olsens vej i Albertslund

Olsen-banden-filmene – og især Ove Sprogøe – er blitt hedret på ganske særlig vis. Et fellestrekk for alle filmene er at Egon Olsen blir løslatt fra Vridsløselille Statsfængsel og går ned den gamle Fængselsvej i Albertslund, hvor Benny og Kjeld henter ham. Da Ove Sprogøe døde i 2004, 84 år gammel, ble det foreslått at veien skulle ha navn etter hele Danmarks småforbryter, Egon. Og etter litt motvilje bøyet Albertslund Kommune seg i desember 2004. Den 21. desember 2004 (på Ove Sprogøes fødselsdag) endret kommunen veiens navn til Egon Olsens Vej.

Den røde tråd[rediger | rediger kilde]

I de første fire Olsen-banden-filmene (og især i de første to) er der ikke helt den samme røde tråd som i de senere filmer: I film nr. 2 har Egon tenkt seg å arbeide ærlig og redelig. Han vil stoppe med forbrydelsene, så her er det ikke tale om et kupp. I film nr. 1 har Kjeld og Yvonne ikke mindre enn tre barn, og Benny er forlovet og skal også være far. Kjeld og Yvonne får først deres faste bopel på Asta Nielsen Stræde i Valby fra og med film nr. 4. De to faste politimennene, kriminalførstebetjent Jensen og hans kriminalbetjent Holm, kommer også først til i film nr. 5. Inntil da har det vært betjent Mortensen som var på nakken av Olsen-banden. Og endelig oppstår den faste, kapitalistiske skurken (Holm-Hansen, Bang-Johansen eller Hallandsen) også først i film nr. 5. Det samme gjelder også Olsen-bandens evige fysiske trussel, Bøffen.

Den røde tråd gjennom mange av filmene er at de starter med et lite røveri som skal bane veien for et større røveri ved for eksempel å skaffe penger eller remedier til det. Det lille røveriet går stort sett alltid godt, mens det store røveriet ofte slår feil, og sender Egon tilbake i fengselet. Nå og da lykkes det dog å gjennomføre det store røveriet, men så er der til gjengjeld alltid en annen faktor som sørger for at Egon blir buret inne igjen (skattevesenet kommer på besøk etc. (Olsen-banden på sporet).

En annen rød tråd i filmene er at de pengeskap som Olsen-banden bryter inn i, nesten alle er fra firmaet Franz Jäger i Berlin. Selv togvognen som inneholder de kostbare gullbarrer i Olsen-banden på sporet, er pussig nok laget av Franz Jäger. Nettopp dette merket ser ikke ut til å volde banden nevneverdige problemer, da det alltid lykkes den å åpne dem ved bruk av simple hjelpemidler; stetoskop, talkum og gummihandsker. En liten finurlighet: i en av filmene opptrer det et skap fra Francis Hunter i Birmingham og i en annen film et skap fra Francois Chasseur, den engelske og franske oversettelsen av Franz Jæger.

Av andre finurligheter som Balling og Bahs har lagt inn i filmene, kan nevnes de skurkaktige foretakenes latinske slagord. For eksempel Verdensbankens Sine Pecunia Dolet («Uten penger gjør det vondt»), sheiken av Abradans Pecunia Non Olet («Penger lukter ikke»), forsikringsselskapet Høje Nords slagord In Calamite Fidus («Vi stoler trygt på ulykkene»), Rigsregistraturens Per fas et nefas («Med det gode og det onde») med mer.

Filmene[rediger | rediger kilde]

Olsen-Banden i silhuet i Thisted

Det var meningen at det kun skulle lages seks filmer: Olsen-banden film nr. 6 bærer tydelig preg av at Balling opprinnelig hadde tenkt seg at det skulle være den siste. Dels er det tittelen Olsen-bandens sidste bedrifter, dels lykkes kuppet, og dels avsluttes filmen med noen avskjedsritualer. Men allerede året etter var Olsen-banden i gang med de folkekjære filmene. Film nr. 13 var også tenkt som den siste i rekken. Egons kupp lykkes delvis, Kjeld og Benny får i hvertfall fingre i millionene, mens Egon havner på Vridsløse fengsels psykiatriske avdeling. Og endelig avsluttes denne filmen også med en «avskjed» med de fire hovedpersonene.

Tittel Premieredato År
Olsen-banden 11. oktober 1968
Olsen-banden på spanden 3. oktober 1969
Olsen-banden i Jylland 8. oktober 1971
Olsen-bandens store kup 6. oktober 1972
Olsen-banden går amok 5. oktober 1973
Olsen-bandens sidste bedrifter 4. oktober 1974
Olsen-banden på sporet 26. september 1975
Olsen-banden ser rødt 1. oktober 1976
Olsen-banden deruda' 30. september 1977
Olsen-banden går i krig 6. oktober 1978
Olsen-banden overgiver sig aldrig 26. desember 1979
Olsen-bandens flugt over plankeværket 16. oktober 1981
Olsen-banden over alle bjerge 26. desember 1981
Olsen-bandens sidste stik 18. desember 1998
Olsen-bandens første kup (julekalender) 1. desember 1999
Olsen-banden Junior (børnefilm) 14. desember 2001
Olsen Banden og den russiske juvel (musical) 8. februar 2008
Olsen-banden på de bonede gulve (animasjonsfilm) 14. oktober 2010
Olsen-banden på dybt vand (animasjonsfilm) 10. oktober 2013[1]

Bandens bil[rediger | rediger kilde]

Olsen-banden befordrer seg stort sett alltid rundt i et stort «flak» fra USA, og denne bilen har nesten likeså stor legendestatus som banden selv, men faktisk ble bilen skiftet ut adskillige ganger.

Nr. Film Bil og modell Årgang Registreringsnummer
1 Olsen-banden Plymouth Belvedere 1959 KH 28 666
2 Olsen-banden på spanden Chevrolet Biscayne 1959 AU 52 275
3 Olsen-banden i Jylland Chevrolet Impala 1961 KA 89 955
4 Olsen-bandens store kup Chevrolet Bel Air 1960 CK 50 063
5 Olsen-banden går amok Chevrolet Bel Air 1960 CK 50 063
6 Olsen-bandens sidste bedrifter Chevrolet Bel Air 1959 CY 51 323
7 Olsen-banden på sporet Chevrolet Bel Air 1959 AE 52 040
8 Olsen-banden ser rødt Chevrolet Bel Air 1959 AU 51 189
9 Olsen-banden deruda' Chevrolet Bel Air 1959 AE 52 040
10 Olsen-banden går i krig Chevrolet Bel Air 1959 KD 22 528
11 Olsen-banden overgiver sig aldrig Chevrolet Bel Air 1959 KD 22 528
12 Olsen-bandens flugt over plankeværket Chevrolet Bel Air 1959 KD 22 528
13 Olsen-banden over alle bjerge Chevrolet Bel Air 1959 KD 22 528
14 Olsen-bandens sidste stik Ford Transit 1986 PE 94 696

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

  • Ove Sprogøe som Egon Olsen («Jeg har en plan!» «Hundehoveder, og hængerøve!» «Nej, nej, nej!» «Ti stille, sindssyge kvindemenneske!»)
  • Morten Grunwald som Benny Frandsen («Skidegodt, Egon!» «Hva' faaaen?!» «Mig? Jeg har sgu ikke...» «Hold så kæft» «Jeg har sgu da lige fyldt på. For en femmer!»)
  • Poul Bundgaard som Kjeld Jensen («Hvad skal jeg sige til Yvonne?» «Jeg vidste det, jeg vidste det!» «Ja, ja, jeg skal nok.» «Hvad gør vi, hvad gør vi?»)
  • Kirsten Walther som Yvonne Jensen («Dét siger jeg dig, Kjeld. Meget har du budt mig gennem alle disse år...»)
  • Jes Holtsø som Børge Jensen
  • Axel Strøbye som Kriminalassistent Jensen («Vil De gerne vide hvorfor?»)
  • Ole Ernst som Politiinspektør Henning Holm («Jamen, det er jo ulovligt!»)
  • Bjørn Watt Boolsen som Politidirektør, J.M.R. Holm Hansen Jr, Baron Löwenvold, Bang-Johansen og Departementschef Hallandsen (i Olsen Bandens Sidste Stik («Der er ingen tvivl, det er ham. Olsen var navnet»)
  • Ove Verner Hansen som Bøffen («Jeg ved lige præcis hvordan.»)
  • Peter Steen som Mortensen, Jysk Løjtnant og Børsmægler Hallandsen
  • Paul Hagen som Bartender Hansen, Hr. Godtfredsen, Mester Hansen og Chef-kok hos Maxim's
  • Jesper Langberg som Mortensen samt Politibetjent («Nåå. Så ses vi snart igen, Egon Olsen.»)
  • Preben Kaas som Dynamit-Harry og Betterøv
  • Poul Reichhardt som Rigspolitichef, Knægten, Vagtmand med flaskeskib m.fl.
  • Arthur Jensen som Kongen, Nattevagt, Parkeringsvagt, DSB Gods-medarbejder m.fl.
  • Claus Ryskjær som Georg, KBG-koordinator og Portvagt
  • Karl Stegger som Mads "Femøre" Madsen, Vagtmand ved Verdensbanken, Rengøringsselskabs personalechef m.fl.
  • Dick Kaysø som Politiinspektør Holm, Stammende lastvogns-chauffør (for Københavns Belysningsvæsen) og Bøffens medhjælper (ved sprængningerne i grusgraven)
  • Poul Glargaard som Politiinspektør Henning Holm
  • Ejner Federspiel som Hr. Kvist (Bennys chef og kommende svigerfar), Joachim (Baron Löwenvolds butler), Togkontrollør samt Gammel, affældig vagtmand i flere af filmene
  • Ghita Nørby som Socialarbejder Bodil Hansen
  • Helge Kjærulff-Schmidt som Hr. Brodersen
  • Lene Brøndum som Fie (<Klirrr>"Hovsa!")
  • Holger Juul Hansen som Hallandsen og Kørelærer Larsen
  • Helle Virkner som Vognmandens Karen (fra Hauerslev) og Hallandsens sekretær
  • Willy Rathnov som Rico og Direktør for Daninvest
  • Tommy Kenter som Stenbruds-arbejder samt Kjeld Jensen (stand-in for Poul Bundgaard, som døde under optagelserne til den sidste film)
  • Lotte Tarp som Ulla, Benny's forlovede
  • Grethe Sønck som Bordelmutter og Ruth
  • Birgitte Federspiel som Ragna Kvist, Bennys forlovede
  • Benny Hansen som Menig 667345, Politibetjent (i flere af filmene) og Portør
  • Hanne Løye som Prostitueret og Sekretæren Fru Hansen (i flere af filmene)
  • Buster Larsen som Chef-kok hos Maxim's Transportable og Vagtmand i EF-hovedkvarter
  • Tom McEwan som Porcelænsbutiks-indehaver samt Tyrkisk taxachauffør («Jaja, hel fedt, mand!»)
  • Kai Løvring som Liderlig hotelinspektør
  • Jacob Haugaard som Bilist under biljagt
  • Holger Perfort som næsten fast birolle, f.eks. som Træner for Politiets kørende personale, Carlsberg-lagerchef m.fl.
  • Poul Thomsen som fast "mindre indslag", f.eks. Politibetjent, Bus-chauffør (hvis' bus Olsen-banden stjæler), DSB-Godsmedarbejder, Taxachauffør (der spiser morgen-skibberlabskovs), Vinduespudser på Københavns Rådhus m.fl.
  • Kirsten Norholt i småroller som bl.a. Daninvest-medarbejder og Sekretær for pruttende direktør på Harry's Bar m.fl.
  • Gotha Andersen i småroller som for eksmepel Livredder ved Amager Badeanstalt og Mand på cykel (ved fangetransport på Ingerslevsgade)
  • Per Pallesen i småroller som Politimand, Vagtmand i EF-hovedkvarter m.m.
  • Henrik Koefoed som J.M.R. Holm Hansen jr.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Lindskog, Skide godt Egon! : 30 år med Olsen Banden, Lademann, 1999. ISBN 87-15-10170-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Olsen-banden – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kino.dk - besøkt 15. mars 2012