Olga Aleksandrovna av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olga Aleksandrovna av Russland
Født1. juni 1882[1][2]Rediger på Wikidata
Peterhof[3]
Død24. nov. 1960[4][5][6]Rediger på Wikidata (78 år)
Toronto[7]
BeskjeftigelseKunstmaler, filantrop, aristokrat Rediger på Wikidata
EktefellePeter av Oldenburg (19011916)[8]
Nikolai Kulikovsky (19161958)[8]
FarAleksander III av Russland[9][10]
MorMaria Feodorovna
SøskenNikolaj II av Russland (eldre bror)
Aleksander Aleksandrovitsj av Russland (eldre bror)
Georg Aleksandrovitsj av Russland (eldre bror)
Ksenia Aleksandrovna av Russland (eldre søster)
Mikhail Aleksandrovitsj av Russland (eldre bror)
BarnGuri Nikolaevich Kulikovsky[11]
Tikhon Nikolaevich Kulikovsky[11]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtYork Cemetery, Toronto
UtmerkelserSankta Katarinas orden
Medal of St. George
Våpenskjold
Olga Aleksandrovna av Russlands våpenskjold

Maleri fra 1893
Olga med sin andre ektemann, Oleg Kulikovskij

Olga Aleksandrovna av Russland (født 13. juni 1882Peterhof utenfor St. Petersburg, død 24. november 1960 i Toronto) var en russisk storfyrstinne som var yngste datter av tsar Aleksander III av Russland og Maria Fjodorovna.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Olga var det yngste barn av keiserparet og det eneste født erter farens tronbestigelse. Hennes morfar var kong Christian IX av Danmark. Hun vokste opp for det meste på Gattsjinapalasset utenfor St. Petersburg, med bare enkelte besøk i hovedstaden.[trenger referanse] Familien førte et stille, sammensveiset liv,[trenger referanse] avbrutt av besøk hos slekten på Fredensborg slott i Danmark og sommerferier på Krim eller i Finland, der tsaren hadde skaffet seg en jakthytte.

Hun ble utdannet i fiolinspill av Vlatislav Kournakovitsj og maleri av landskapsmaler Julianovitsj Shukovskij i St. Petersburg.

Olga debuterte i selskapslivet i 1900 og giftet seg i 1901 på Gattsjina med den mye eldre prins Peter av Oldenburg (1868-1924). Ekteskapet var rent formelt og utviklet seg aldri til et forhold.[trenger referanse] Ektemaken var en notorisk gambler og ble allment antatt å være homoseksuell, og ekteskapet ble aldri fullbyrdet.[trenger referanse] Olga antas å ha gitt sitt ekteskapssamfykke etter morens forlangende, delvis for å få leve et selvstendig liv borte fra moren og delvis for å slippe å gifte inn seg i et utenlandsk kongehus.[trenger referanse]

I 1903 innledet hun et forhold med kaptein Oleg Kulikovskij, som etter at ektemannen hadde ansatt ham som livvakt fikk bo i deres hus. Forholdet var kjent, men ikke erkjent utad.[trenger referanse]

Olga opptrådte ofte som stedfortreder for tsaritsaen i offisielle sammenhenger, selv om hun hadde vansker med representasjon.[trenger referanse] Hun hadde en nær relasjon til tsarfamilien og tok fra 1909 ofte med sin bror tsarens døtre ut i selskapslivet. Hun likte ikke Rasputin, men kritiserte ham ikke åpent.[trenger referanse]

Under første verdenskrig tjenestegjorde hun som sykepleierske for Røde kors så nær fronten at hun ble utsatt for skuddløsning og derfor ble hun hedret med en medalje.[trenger referanse]

I 1915 fikk hun tsarens tillatelse til skilsmisse, og giftet seg så straks med Oleg Kulikovskij. Hennes sykehus ble siden forlagt til Kiev, der hun befant seg ved utbruddet av den russiske revolusjon i 1917.

Hun ble internert med sin mor og søster på Krim, og det lokale sovjetet hadde planer om å henrette dem.[trenger referanse] Avrettelsen ble imidlertid ikke noe av grunnet rivalisering mellom det lokale revolusjonsrådet i Jalta og det sentrale i Sevastopol.[trenger referanse] I 1918 ble området de var fanger i av tyskerne, og nær krigsslutt, av de hvite under den russiske borgerkrig.

Hennes mor og søster forlot landet på det britiske krigsfartøy HMS Marlborough, men Olga og hennes mann reiste til Kaukasus, hvorfra de i 1919 ble evakuert til Tyrkia og til slutt fortsatte til Danmark, dit moren hadde flyttet. Der skaffet familien seg etterhvert seg en gård, Knudsminde i BallerupSjælland, der de drev landbruk. Hun fungerte også tidvis som morens selskap og sekretær. Sønnene Tihon og Guri gjorde karriere i det danske forsvar. Tihon som kapteinløytnant i Livgarden og Guri som kapteinløytnant i Gardehusarregimentet. De giftet seg begge med piker fra området.

Akvarell, malt av storfyrstinne Olga

Mens Nikolaj tok seg av gårdsdriften var Olga aktiv som kunstner. Hun utstilte og solgte landskaps- og blomsterbilder, som lett kunne passere sensuren på Charlottenborg.[trenger referanse] Publikum var begeistret for hennes bilder.[trenger referanse] Hun fikk mange venner blant danske kunstnere, for eksempel malerne Peder Mønsted og Ole Søndergaard samt dennes sønn. Stilistisk arbeidet Olga i en tradisjonell naturalistisk uttrykksform som kan forekomme tørr.[trenger referanse] Men håndverksmessig utmerker særlig akvarellene seg.[trenger referanse] Hun var også en habil porselensmaler og har i Ballerup gitt undervisning i denne kunst. Olga fortsatte med å male også etter at familien emigrerte videre til Canada.

Olga møtte i 1925 Anna Anderson i Berlin, som skulle - ble det påstått - være hennes niese. Men til slutt kom Olga til den overbevisning om at Anna ikke kunne være Anastasia.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig ble familien internert på et hotellrom i to måneder ettersom hennes sønner hadde tjenestegjort i den danske hær, men de dro også på seg beskyldninger for nazisme-vennlighet da de gav støtte til de russere som lot seg verve i den tyske hær for å kjempe mot Sovjetunionen.[trenger referanse] Dette førte også tll att Sovjetunionen ved krigsslutt i 1945 i et brev til den danske regjering anklaget Olga for konspirasjon mot Sovjetunionen.[trenger referanse]

De sovjetiske styrkers nærvær i Tyskland gjorde at familien besluttet seg til å emigrere til Canada, noe de så gjorde i 1948, der man fortsatte som jordbrukere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ESBE / Alexander III, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ESBE / Olga Aleksandrovna, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Olga Aleksandrovna Romanov, Grand Duchess of Russia, The Peerage person ID p10081.htm#i100803, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, oppført som Olga Alexandrovna Romanov, Find a Grave-ID 4175, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kunstindeks Danmark, oppført som Olga Alexandrovna, Kunstindeks Danmark kunstner ID 9796, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage person ID p10081.htm#i100803, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ESBE / Alexander III[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ ESBE / Olga Aleksandrovna[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beéche, Arturo (red.) (2004): The Grand Duchesses. Oakland: Eurohistory. ISBN 0-9771961-1-9
  • Belyakova, Zoia (2010): Honour and Fidelity: The Russian Dukes of Leuchtenberg. Saint Petersburg: Logos Publishers. ISBN 978-5-87288-3
  • Crawford, Rosemary; Crawford, Donald (1997): Michael and Natasha: The Life and Love of the Last Tsar of Russia. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0-7538-0516-9
  • Hall, Coryne (1993): The Grand Duchess of Knudsminde. Article published in Royalty History Digest.
  • Hough, Richard (1984): Louis and Victoria: The Family History of the Mountbattens. Second edition. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-78470-6
  • Klier, John; Mingay, Helen (1995): The Quest for Anastasia. London: Smith Gryphon. ISBN 1-85685-085-4
  • Kurth, Peter (1983:) Anastasia: The Life of Anna Anderson. London: Jonathan Cape. ISBN 0-224-02951-7
  • Massie, Robert K. (1995): The Romanovs: The Final Chapter. London: Random House. ISBN 0-09-960121-4
  • Phenix, Patricia (1999): Olga Romanov: Russia's Last Grand Duchess. Toronto: Viking/Penguin. 306 s. ISBN 0-14-028086-3
  • Vorres, Ian (2001) [1964]: The Last Grand Duchess. Toronto: Key Porter Books. 260 s. ISBN 1-55263-302-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]