Oleg Gordijevskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oleg Antonovitsj Gordijevskij (t.h.) med president Ronald Reagan

Oleg Antonovitsj Gordijevskij (Олег Антонович Гордиевский, født 10. oktober 1938 i Moskva) er en tidligere oberst i KGB og byråsjef for KGB i London. Han begynte i hemmelighet å levere opplysninger til britisk etterretning (SIS) i 1974, og hoppet av til Storbritannia i 1985. Han har skrevet en rekke bøker om KGB.

Arbeid i KGB[rediger | rediger kilde]

Gordijevskij ble ansatt i sovjetisk utenrikstjeneste etter fullførte studier, og ble sendt til Øst-Berlin i august 1961, rett før Berlinmuren var ferdigstilt. I 1963 ble han ansatt i KGB, og stasjonert ved den sovjetiske ambassaden i København. Under årene i København ble Gordijevskij kritisk til det regimet han jobbet for, særlig etter Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968, og tok kontakt med britisk etterretning som vervet ham som dobbeltagent. I 1982 ble Gordijevskij KGBs byråsjef i London, ansvarlig for alle KGBs aktiviteter i Storbritannia.

Et av Gordijevskijs viktigste bidrag til internasjonal sikkerhet var avvergelsen av en mulig atomvåpenkonfrontasjon, da Sovjetunionen oppfattet NATO-øvelsen Able Archer 83 som et mulig angrep («first strike»). Informasjonen fra Gordijevskij dokumenterte hvor paranoid det sovjetiske lederskapet var blitt.[1] Gordijevskij kunne også identifisere Mikhail Gorbatsjov som en kommende leder, lenge før han ble kjent.

Hopper av til Storbritannia[rediger | rediger kilde]

22. mai 1985 ble Gordijevskij plutselig sendt tilbake til Moskva, dopet ned for forhørt av KGB. En av kildene som forrådte ham kan ha vært Aldrich Ames, en amerikansk CIA-agent som nå soner en livsvarig fengselsstraff for å ha solgt informasjon til KGB. Av uklare grunner ble Gordijevskij løslatt og fortalt at han ikke ville få jobbe utenlands igjen. Selv om han utvilsomt var under overvåkning, klarte han å sende et signal til britisk etterretning, som iverksatte en fluktplan for å få ham ut av Sovjet.

19. juli 1985 løp Gordievskij på sin vanlige joggetur, men klarte å bli kvitt KGB-folkene som fulgte ham og kom seg ombord i et tog til finskegrensen. Der ble han møtt av en bil fra den britiske ambassaden og smuglet over grensen til Finland, så fløyet til Norge og deretter til England. Sovjetregimet dømte ham til døden in absentia for forræderi.[2] Hans kone og barn klarte først seks år senere, etter murens fall og som følge av intens lobbyvirksomhet fra Margaret Thatcher og den britiske regjeringen overfor Mikhail Gorbatsjov, å forlate Russland og komme seg til Storbritannia.

Senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Gordijevskij har skrevet flere bøker om KGB og blir ofte intervjuet i britisk og annen vestlig presse.

I 1990 ble han medredaktør for tidsskriftet Intelligence and National Security, og jobbet for britisk fjernsyn på 1990-tallet.[3]

Han ble utnevnt til æresdoktor ved University of Buckingham for sine fortjenester for Det forente kongerikes sikkerhet og trygghet.[4]

Gordijevskij har fått oppmerksomhet for å kritisere BBC for å ha venstreideologisk slagside, og kalte BBC "The Red Service" i en avisartikkel:

"Just listen with attention to the ideological nuances on Radio 4, BBC television, and the BBC World Service, and you will realise that communism is not a dying creed."

Gordijevskij ble utnevnt til følgesvenn (CMG) av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden for fortjenester for Storbritannias sikkerhet i 2007.[5] The Guardian skrev at det var samme orden som ble gitt til hans fiktive kollega James Bond.[6]

Mulig forgiftning[rediger | rediger kilde]

2. november 2007 ble Gordijevskij sendt til sykehus, hvor han var uten bevissthet i 34 timer. Han er fortsatt delvis lammet. Han har ment dette kan være et forgiftningsforsøk fra KGBs etterfølger FSB.[7]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Gordievsky, Oleg; Andrew, Christopher (1990). KGB: The Inside Story. Hodder & Stoughton. ISBN 0-340-48561-2. 
  • Gordievsky, Oleg; Andrew, Christopher (1990). The KGB. HarperCollins. ISBN 0-06-016605-3. 
  • Gordievsky, Oleg; Andrew, Christopher (1991). Instructions from the Centre: Top Secret Files on KGB Foreign Operations, 1975-85. Hodder & Stoughton. ISBN 0-340-56650-7. 
  • Gordievsky, Oleg; Andrew, Christopher (1992). More Instructions from the Centre: Top Secret Files on KGB Foreign Operations, 1975-85. Frank Cass Publishers. ISBN 0-7146-3475-1. 
  • Gordievsky, Oleg (1995). Next Stop Execution (autobiography). Macmillan. ISBN 0-333-62086-0. 
  • Jakob Andersen & Oleg Gordievsky: "De Røde Spioner – KGB's operationer i Danmark fra Stalin til Jeltsin, fra Stauning til Nyrup", Høst & Søn, Copenhagen (2002).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gordon Corera. "How vital were Cold War spies? BBC News, August 5, 2009. (Retrieved August 5, 2009)
  2. ^ [1]
  3. ^ Urban, Mark (1996). UK Eyes Alpha: The Inside Story of British Intelligence. Faber and Faber. ISBN 0-571-19068-5. 
  4. ^ Buckingham Honours Oleg Gordievsky, University of Buckingham, 28 February 2005
  5. ^ London Gazette, nr. 58358, 16. juni 2007, s. 3.
  6. ^ Esther Addley (June 16, 2007). «Literary world applauds Rushdie knighthood». The Guardian. 
  7. ^ Lawless, Jill: Ex-Russian Spy Claims He Was Poisoned, Associated Press, 8 April 2008.