Olavskleivå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utsyn fra Torget mot Olavskleivå.

Olavskleivå, eller Kleven, var den bratte skråningen fra Lars Hertervigsgate opp til Løkkeveien i Stavanger. Området var fra gammelt delt i Vasskleivå og Brattkleivå.

Navnebruk[rediger | rediger kilde]

Hus i Øvre Klevegate i Olavskleivå i Stavanger.

Navnet Olavskleivå ble tatt i bruk på 1800-tallet, og var koblet mot middelalderens Olavsklosteret som lå like nedenfor og Olavskjeldå. Gatenavnet Olavskleivå kom i 1861.

Navnet Kleven ble konsekvent brukt i et stort antall 1600- og 1700-talls kilder.

Sankt Oles kilde eller Olskjeldå er omtalt første gang i 1745.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er begrenset med arkeologisk materiale. I 1960 ble det funnet en kokepotte – som kan være fra middelalderen. I tillegg er funnet en kløvd kvernstein av uviss alder.

Olavskleivå hørte trolig til Eiganes. Eiganes var da eid av biskopen fram til reformasjonen, så kongen til 1607, og så byen Stavanger.

Når Kleven ble bebygd er uvisst, men det var bosetninger der på 1630-tallet. Området besto på 1700-tallet av et stort antall småhus, som var bygget tett sammen. Skattelistene viser at de som bodde der var i stor grad arbeidsfolk, håndverkere og sjømenn. På 1850-tallet lå byens postkontor i Olavskleivå og noe senere Jernbanehotellet.

Dagens Olavskleivå[rediger | rediger kilde]

I etapper fra 1950- til 1970-tallet ble en stor del av bebyggelsen revet, delvis under stor strid mellom de som ville bevare og de som ville bygge nytt og stort. Det var for å bygge Rådhuset (opprinnelig bibliotek), kommunale kontorer, svømmehall, parkeringsplasser, Straensenteret og park med minnesmerker for Christian Bjelland og Arne Rettedal.

Store og Lille trappegang har endret seg, men blitt delvis bevart. Bekken som rant i det som var Bekkegata, er lagt synlig i en liten strekning mellom Rådhuset og svømmehallen. Resten av bekken ligger i rør. Kvilesteinen er fredet. Over Olskjeldå er det satt en fontene med en skulptur. En del av bebyggelsen i området rundt Olav Kyrresgate er bevart, herunder huset til Stavanger klubbselskap.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Det er skrevet flere viser og dikt om Kleivå, som:

  • "Kleiva-visaa" ("Paa Kleivaa der har me ein Kjerregaard...")
  • "Kleven" av G.S. ("Smale fortau, søleskvetter, ...")
  • "I min by" ("I min by ligger et hus...")

Olavskleivå er temaet i rekke bilder og tegninger fra Mons Gabriel Monsens akvarell fra 1856 og framover.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bærheim: "Fra Olavsbrønnen til ”Sinklegaards Hauge", Dreyermappen, 1957.
  • Arne Bang Andersen: "Det gamle Olavsklostret i Kleivå", Stavanger Aftenblad 13.7.1951.
  • Arne Kvitrud: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
  • Ludvig Solheim: "Olskjellaa i Stavanger". Rogaland Historielag Årshefte 1924, Stavanger.