Olavskirken (Trondheim)
| Olavskirken (Trondheim) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Byggeår | 1100-tallet | ||
| Viet til | St.Olav | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk? | ||
| Teknikk | stenkirke | ||
| Beliggenhet | |||
Olavskirken var en tidligere steinkirke i Trondheim. Den ble bygd på 1100-tallet, og brant ned i 1531.
Lokalisering[rediger | rediger kilde]
Til tross for rikelig med historiske tekstdokumenter om kirken er den eksakte beliggenheten noe usikker.[trenger referanse] Under Trondheims Gamle Rådhus bygget i 1706 ble det funnet kirkefundamenter som vanligvis blir tolket som Olavskirkens. Området ble gravd ut og nøyaktig dokumentert i forbindelse med utvidelsen av Folkebiblioteket på 1980-tallet. Fundamentene og deler av kirkegården kan sees i Folkebibliotekets bygg. Det er ved Lona, en liten bukt i Nidelva der båter kunne legge til i middelalderen. Bukten eksisterer ikke lenger, men lå øst for der i dag Gamle Rådhus og Folkebiblioteket ligger ved krysset av Kongens gate og Kjøpmannsgata.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Ifølge tradisjonen ble liket til Olav Haraldsson (den hellige) ført i land her etter at han ble drept på Stiklestad i 1030.[trenger referanse] Hans sønn kong Magnus den gode reiste en trekirke på stedet.[trenger referanse] Han var konge i perioden 1035-1047.
Trekirken ble erstattet av en steinkirke på 1100-tallet.
Her ble et kloster tilknyttet fransiskanerordenen grunnlagt tidlig på 1300-tallet. Klosteret var i bruk frem til den store bybrannen i 1531, da både klosteret og kirken brant ned.[1]
Middelalderkirken forfalt etter brannen, og ble brukt som stenbrudd på 1600-tallet.[trenger referanse]
Arkeologisk utgravinger[rediger | rediger kilde]
I 1989 ble det gjort arkeologiske utgravninger av et lite felt av Olavskirkens kirkegård. Feltet lå inne i det som nå er Folkebibliotekets atriumsgård. Her fant arkeologene 15 barn og unge og 14 voksne som var blitt liggende forholdsvis uforstyrret siden middelalderen. Av disse var åtte menn og seks kvinner. Gravene var fra kirkens funksjonstid som klosterkirke.[2]
Gravene i den eldste fasen hadde i snitt samme retning som den senere steinkirken. Det ble tolket som at den tidligere trekirken hadde samme retning som den senere steinkirken.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2015. Besøkt 8. februar 2021.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2015. Besøkt 8. februar 2021.
- ^ Anderson og Göthberg, 1986, del 2, side 27.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Trevor Anderson og Hans Göthberg: Olavskirkens kirkegård. Humanosteologisk analyse og faseinndeling. Riksantikvaren. Utgravningskontoret for Trondheim, 1986.
- Axel Christophersen og Sæbjørg Walaker Nordeide: Kaupangen ved Nidelva: 1000 års byhistorie belyst gjennom de arkeologiske undersøkelsene på folkebibliotekstomten i Trondheim, 1973-1985. Strindheim Trykkeri, 1994.
- Berit J. Sellevold: Arkeologiske undersøkelser i Trondheim nr. 4. Riksantikvaren, Utgravingskontoret for Trondheim, 1990
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Olavskirken på Trondheim Folkebibliotekets sider
- (no) «Olavskirken (Trondheim)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.