Olav Lundanes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Lundanes
Lundanes feirer sitt første VM-gull i 2010
Født11. nov. 1987Rediger på Wikidata (36 år)
Ålesund
BeskjeftigelseOrienteringsløper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportOrientering
Klubb(er)Norges flagg Halden SK (2009–)

Tidligere:
Norges flagg Emblem IL (–2003)
Norges flagg Østmarka OK (2004–2008)

Finlands flagg Paimion Rasti (2017–2018)
Nasjonale titler25 NM-gull
Kongepokal3 (2011, 2015, 2019)
Olav Lundanes på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norges flagg
Orientering
Seire sammenlagt i Verdenscupen: 0
(5 pallplasseringer)
Verdenscupseiere, enkeltløp: 15
(33 pallplasseringer)
Per 16. august 2019
Verdensmesterskap
Gull2010 Norges flagg Trondheim Lang
Gull2012 Sveits’ flagg Lausanne Lang
Gull2014 Italias flagg Asiago-Lavarone Mellom
Gull2016 Sveriges flagg Strömstad-Tanum Lang
Gull2016 Sveriges flagg Strömstad-Tanum Stafett
Gull2017 Estlands flagg Tartu Lang
Gull2017 Estlands flagg Tartu Stafett
Gull2018 Latvias flagg Riga Lang
Gull2019 Norges flagg SpydebergLang
Gull2019 Norges flagg Spydeberg Mellom
Sølv2010 Norges flagg Trondheim Stafett
Sølv2011 Frankrikes flagg Savoie Stafett
Sølv2012 Sveits’ flagg Lausanne Stafett
Sølv2016 Sveriges flagg Strömstad-Tanum Mellom
Bronse2011 Frankrikes flagg Savoie Mellom
Bronse2014 Italias flagg Asiago-Lavarone Lang
Bronse2015 Skottlands flagg InvernessLang
Europamesterskap
Gull2012 Sveriges flagg Falun Lang
Gull2012 Sveriges flagg Falun Mellom
Gull2018 Sveits’ flagg Ticino Lang
Gull2018 Sveits’ flagg Ticino Stafett
Sølv2014 Portugals flagg Palmela Lang
Bronse2010 Bulgarias flagg Primorsko Stafett
Bronse2018 Sveits’ flagg Ticino Mellom
Norgesmesterskap
Gull2009 HoltålenLang
Gull2009 Holtålen Stafett
Gull2010 BeitostølenLang
Gull2010 BeitostølenMellom
Gull2010 BeitostølenStafett
Gull2010 HaldenNatt
Gull2010 SørreisaUltra
Gull2011 RomerikeLang
Gull2012 Øvrevoll, OsloSprint
Gull2012 FredrikstadNatt
Gull2012 SteinkjerUltra
Gull2013 KongsbergMellom
Gull2015 LevangerLang
Gull2015 RingerikeUltra
Gull2016 BodøLang
Gull2016 Bodø Stafett
Gull2016 StavangerNatt
Gull2016 KråkerøyUltra
Gull2017 Halden Lang
Gull2017 Halden Mellom
Gull2017 Halden Stafett
Gull2018 Vegårshei Lang
Gull2018 Høydalsmo Ultra
Gull2019 Skrim Lang
Gull2019 Bjugn Ultra
Sølv2011 Fredrikstad Ultra
Sølv2013 Kongsberg Stafett
Sølv2014 AskerLang
Sølv2015 Levanger Mellom
Sølv2015 Levanger Stafett
Sølv2016 Bodø Mellom
Sølv2018 Drammen Natt
Bronse2009 Holtålen Mellom
Bronse2009 BrevikSprint
Bronse2014 Asker Stafett
Junior-VM
Gull2005 Sveits’ flagg TeneroLang
Gull2005 Sveits’ flagg Tenero Stafett
Gull2007 Australias flagg DubboLang
Gull2007 Australias flagg Dubbo Mellom
Sølv2006 Litauens flagg DruskininkaiLang
Sølv2007 Australias flagg Dubbo Sprint
Sølv2007 Australias flagg Dubbo Stafett
Bronse2006 Litauens flagg Druskininkai Mellom
Bronse2006 Litauens flagg Druskininkai Stafett

Olav Lundanes (født 11. november 1987 i Ålesund) er en norsk tidligere orienteringsløper. Han kommer fra Eikenos i Ålesund og er fra en orienteringsfamilie[1] som består av mor Marit, far Lars Roger og fire yngre søsken. Lundanes er flere ganger verdensmester, europamester, norgesmester og juniorverdensmester i orientering. Lundanes representerer Halden Skiklubb og det norske orienteringslandslaget.

Lundanes er samboer med orienteringsløperen Ida Marie Næss Bjørgul. Sammen har de ett barn.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lundanes under junior-VM sprint 2007

Lundanes løp opprinnelig for orienteringsklubben Emblem IL. For denne klubben gikk han også langrenn og spilte fotball i sine barne- og ungdomsår. Som junior løp han for Østmarka Orienteringsklubb utenfor Oslo. Siden 2009 har han løpt for Halden Skiklubb. I 2017- og 2018-sesongen representerte han den finske klubben Paimion Rasti i internasjonale og finske konkurranser.

Juniortiden (2004–2007)[rediger | rediger kilde]

I junior-VM i Sveits i 2005 vant han langdistansen suverent. Terrenget passet ham svært godt, ettersom det var ekstremt mye bakker der, og det er i bakkene han er best – han kommer fra en plass med svært mye bakker oppe på Eikenosa i grenda Emblem i Ålesund.[trenger referanse] Dette er den høyest beliggende gården i Ålesund kommune – cirka 180 meter over havet ligger gårdstunet.

I junior-VM i 2006 (i Druskininkai i Litauen) tok Lundanes sølv på langdistansen, bronse på mellomdistansen og bronse på stafetten. I junior-VM i 2007 i Dubbo i Australia var målsettingen hans å ta medalje på alle fire distanser. Lundanes infridde og kom hjem med to gull (lang- og mellomdistanse) og to sølv (sprint og stafett). Lundanes tok samtlige seks gull under NM i den sterke juniorklassen H19–20 i 2006.

Senior (2008–)[rediger | rediger kilde]

I VM i 2010 i Trondheim tok Lundanes gull på langdistansen og sølv på stafetten.

23 år gammel ble Lundanes i november 2011 kåret til årets orienteringsløper av Norges orienteringsforbund. Lundanes mottok utmerkelsen under Orienteringsgallaen i Halden. Samme kveld ble to idrettslag tildelt O-idrettens rekrutteringspris 2011. Det ene idrettslaget var Emblem IL og det var foreldrene hans som ble spesielt nevnt og som mottok prisen på vegne av Emblem IL for sitt mangeårige arbeid med unge orienteringsløpere i laget.

I desember 2011 mottok Olav Lundanes «Årets idrettspris» av regionavisa Sunnmørsposten for sine prestasjoner i o-løypa de siste sesongene. Dette er den idrettsprisen på Sunnmøre som har lengst historie og det er stor prestisje knyttet til den.[trenger referanse]

I januar 2012 ble han utnevnt til MOT-ambassadør i Ålesund. Under EM i Falun i mai ble Lundanes dobbelt europeisk mester etter å ha løpt inn til gull på både lang- og mellomdistansen. Samme år ble Lundanes verdensmester for andre gang da han 19. juli løp inn til gull på langdistansen i Le-Chalet-á-Gobet utenfor Lausanne i Sveits – et løp som i ettertid har blitt karakterisert som «tidenes langdistanse» etter at han vant med to minutter og 52 sekunders margin[3] ned til sølvvinner og hjemmefavoritt Matthias Merz. Det ble ytterligere en medalje i dette verdensmesterskapet, ettersom Lundanes var ankermann på Norges stafettlag som løp inn til andreplass etter å ha tapt et tett oppgjør mot Tsjekkias Jan Procházka. Øvrige løpere på det norske laget var Magne Dæhli på første etappe og Carl Waaler Kaas på andre etappe.

2013 ble et sportslig uår for Lundanes, ettersom uenigheter med landslagsledelsen førte til at han droppet VM i Finland[4] og flere viktige konkurranser denne sesongen.

I 2014 var Lundanes tilbake i internasjonale konkurranser Med sitt første VM-gull på mellomdistanse og bronse på langdistansen ble VM i Asiago-Lavarone i Italia en stor suksess. Mellomdistansen ble ekstra dramatisk ettersom Thierry Gueorgiou først ble utropt som vinner. Noen minutter senere ble det klart at franskmannen hadde hoppet over en post og ble diskvalifisert. Lundanes fikk dermed sitt tredje VM-gull. Han ble nominert til å vinne pris i kategorien "Åpen klasse" under Idrettsgallaen 2015, men måtte se seg slått av sjakkspiller Magnus Carlsen.

I 2015 hadde Lundanes problemer med skader på vårsesongen, men overrasket med å kjempe til seg bronsemedalje på langdistansen under VM i Inverness i Skottland. Senere på høsten tok Lundanes sin andre kongepokal[5] da han ble norgesmester på langdistanse for fjerde gang i sin karriere. Dette skjedde i et fysisk krevende, myrrikt terreng på Frolfjellet i Levanger. Han avsluttet sesongen med tredjeplass sammenlagt i verdenscupen.

Lundanes under VM Stafett i Sverige i 2016.

30. april 2016 tok Lundanes sin åttende verdenscupseier da han vant mellomdistansen i polske Wroclaw. Dette var sesongens første verdenscupløp. 15. mai skadet han seg under Tiomila da han på niende etappe falt og slo høyre skulder ut av ledd.[6] Fra lederposisjon i stafetten for Halden SK måtte Lundanes bryte. Han måtte også stå over EM senere i mai på grunn av skulderskaden. Til VM i Strömstad og Tanum var Lundanes tilbake. Han innledet mesterskapet med å ta sølvmedalje[7] på mellomdistansen, 14 sekunder bak Matthias Kyburz. To dager senere ble Olav Lundanes verdensmester for fjerde gang. Etter å ha distansert samtlige konkurrenter på den 15,5 km lange langdistanseløypen i Tanum tok Lundanes sin tredje gullmedalje på langdistanse. I avslutningen på mesterskapet i Sverige vant Norge stafetten med Lundanes på andre etappe. Han fikk løpe ut i tet, ettersom Carl Godager Kaas vant første etappe. Lundanes økte ledelsen på sin etappe, og siden Magne Dæhli på siste etappe beholdt ledelsen helt til mål, fikk Norge sin første herrestafettseier i VM på elleve år. Olav Lundanes ble Sverige-VMs mestvinnende utøver, med sine to gull og ene sølvmedalje. Lundanes tok sitt 16. NM-gull da han i september vant langdistansen under NM i Bodø. Han ble også norgesmester i stafett da han senere samme uke var med på å vinne gull for Halden SK. 20. september 2016 ble det klart at Olav Lundanes skulle løpe for den finske klubben Paimion Rasti i 2017-sesongen.[8] Lundanes avsluttet sesongen 2016 med å bli nummer to på langdistansen i verdenscupfinalen i Aarau i Sveits. Han ble nummer tre sammenlagt i verdenscupen i orientering 2016. For sine prestasjoner i 2016-sesongen ble Lundanes nominert til å vinne pris på Idrettsgallaen 2017 i kategorien "Årets mannlige utøver", samt "Årets lag" som en del av Norges VM-stafettlag.

Under VM i Estland i juli 2017 forsvarte Lundanes gullmedaljen på VM Langdistanse. Dermed er han sammen med Thierry Gueorgiou den eneste som har vunnet den lengste distansen i VM fire ganger.[9] Etter Egil Johansen og Øyvin Thon er han den tredje nordmannen som lykkes med å forsvare en verdensmestertittel i langdistanse. Også Norges stafettlag forsvarte gullet fra VM i Sverige. Startmann Eskil Kinneberg sendte Lundanes ut som nummer to på sin andre etappe hvor han skaffet nesten ett minutts luke ned til sølvvinner Frankrike før han sendte Magne Dæhli ut på siste etappe.[10] Dæhli forsvarte ledelsen og løp Norge inn til nasjonens 12. VM-gull i stafett. For sine prestasjoner i 2017-sesongen ble Lundanes nominert til å vinne pris på Idrettsgallaen 2018 i kategoriene "Årets mannlige utøver" og "Årets navn", samt "Årets lag" som en del av Norges VM-stafettlag.

Under EM i orientering 2018 i sveitsiske Ticino tok Lundanes sitt tredje og fjerde EM-gull. Gullene ble begge vunnet i løpet av ett og samme døgn.[11] 12. mai løp han ankeretappen på Norges lag som vant EM-gull i stafett foran hjemmenasjonen Sveits. Dagen etter vant Lundanes langdistansen foran sveitsiske Matthias Kyburz. Dette var hans tredje strake internasjonale mesterskapstittel på distansen. Under VM i Latvia i august 2018 ble Lundanes den andre herreløper i historien til å vinne VM langdistanse tre år på rad. Tidligere i mesterskapet ble han nummer seks på mellomdistansen og måtte stå over stafetten grunnet magesmerter.[12]

I 2019 deltok Lundanes i sitt tiende verdensmesterskap, sitt andre i Norge, da mesterskapet ble arrangert i Østfold. 14. august ble han den første herreløper gjennom tidene til å vinne VM langdistanse fire ganger på rad. To dager senere gikk han til topps også på mellomdistansen og vant dermed sitt tiende VM-gull.

Lundanes har totalt vunnet 25 NM-gull i orientering, flere enn noen annen mannlig orienteringsløper. 21 av disse gullmedaljene har han vunnet i individuelle øvelser, og 4 i stafett.

Lundanes uttalte til NRK i februar 2022 at han legger opp etter å ha slitt med skader de siste sesongene.[13]

Største meritter[rediger | rediger kilde]

Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Distanse
1. 2010-08-1212. august 2010 Norges flagg Trondheim Langdistanse (VM)
2. 2012-05-1717. mai 2012 Sveriges flagg Falun Mellomdistanse (EM)
3. 2012-05-1818. mai 2012 Sveriges flagg Falun Langdistanse (EM)
4. 2012-07-1919. juli 2012 Sveits’ flagg Lausanne Langdistanse (VM)
5. 2012-09-011. september 2012 Norges flagg Holmenkollen Sprint
6. 2014-06-077. juni 2014 Norges flagg Kongsberg Mellomdistanse
7. 2014-07-1111. juli 2014 Italias flagg Trentino Mellomdistanse (VM)
8. 2016-04-3030. april 2016 Polens flagg Wroclaw Mellomdistanse
9. 2016-08-2525. august 2016 Sveriges flagg Tanum Langdistanse (VM)
10. 2017-07-044. juli 2017 Estlands flagg Tartu Langdistanse (VM)
11. 2017-08-2525. august 2017 Latvias flagg Cēsis Mellomdistanse
12. 2018-05-1313. mai 2018 Sveits’ flagg Ticino Langdistanse (EM)
13. 2018-08-1111. august 2018 Latvias flagg Sigulda Langdistanse (VM)
14. 2019-08-1414. august 2019 Norges flagg Spydeberg Langdistanse (VM)
15. 2019-08-1616. august 2019 Norges flagg Spydeberg Mellomdistanse (VM)

Senior[rediger | rediger kilde]

2019:

  • VM: Gull langdistanse og mellomdistanse
  • NM: 2 gull (lang, ultra)

2018:

  • VM: Gull langdistanse
  • EM: Gull langdistanse og stafett, bronse mellomdistanse
  • NM: 2 gull (lang, ultra), sølv natt
  • World Cup: 2 verdenscupseire, 3.-plass verdenscupen sammenlagt
  • Finsk mesterskap: 2 gull (sprint, stafett)

2017:

  • VM: Gull langdistanse og stafett
  • World Cup: 2 verdenscupseire, 2. plass verdenscupen sammenlagt
  • NM: 3 gull (lang, mellom og stafett)
  • Finsk mesterskap: Gull stafett (Paimion Rasti)

2016:

  • VM: Gull langdistanse og stafett, sølv mellomdistanse
  • NM: 4 gull (langdistanse, stafett, natt og ultra), sølv mellomdistanse
  • World Cup: 2 verdenscupseire, 3.-plass verdenscupen sammenlagt
  • Seier i Sport8-Norgescupen sammenlagt

2015:

  • VM: Bronse langdistanse
  • NM: Gull langdistanse (kongepokal)
  • World Cup: 3.-plass verdenscupen sammenlagt
  • Seier i Night Hawk (Halden SK)

2014:

  • VM: Gull mellomdistanse, bronse langdistanse
  • EM: Sølv langdistanse
  • NM: Sølv langdistanse
  • World Cup: 4.-plass verdenscupen sammenlagt

2013:

  • NM: Gull mellomdistanse, sølv stafett
  • World Cup: 1 pallplassering i enkeltløp

2012:

  • VM: Gull langdistanse, sølv stafett
  • EM: 2 gull (langdistanse, mellomdistanse)
  • NM: 3 gull (sprint, natt, ultra)
  • World Cup: 2.-plass sammenlagt
  • Seier i Norgescupen sammenlagt
  • Seier i Tiomila (Halden SK)
  • Seier i O-Ringen sammenlagt

2011:

  • VM: Sølv stafett, bronse mellomdistanse
  • NM: Gull langdistanse (kongepokal)
  • Seier i Jukola (Halden SK)

2010:

  • VM: Gull langdistanse, sølv stafett
  • EM: Bronse stafett
  • NM: 5 gull (langdistanse, mellomdistanse, sprint, stafett, natt)
  • Seier i Norgescupen sammenlagt
  • Seier i Jukola (Halden SK)

2009:

  • VM: 4.-plass sprint, 7.-plass langdistanse
  • NM: 2 gull (langdistanse, stafett) og 2 bronse (mellomdistanse, sprint)
  • World Cup: 10.-plass verdenscupen sammenlagt
  • 3.-plass i Norgescupen (CRAFT-cup) sammenlagt
  • Nordisk mesterskap: 6.-plass langdistanse

2008:

  • EM: 19.-plass langdistanse
  • NM: 5.-plass langdistanse, 8.-plass sprint, 10.-plass natt, to 12.-plasser (mellom, stafett)
  • 2.-plass i Norgescupen (CRAFT-cup) sammenlagt

Junior[rediger | rediger kilde]

  • 2007: To gull, to sølv i junior-VM i Australia, ett gull, ett sølv nordisk mesterskap junior, tre gull og to sølv i junior-NM, 1.-plass norgescupen junior, 36.-plass sprint-VM senior, 25.-plass verdenscupløp, Sverige
  • 2006: To sølv, en bronse junior-VM i Litauen, seks NM-gull junior, 1.-plass norgescupen junior
  • 2005: To gull, 4.-plass junior-VM i Sveits, to sølv junior-NM, ett gull og to sølv, nordisk mesterskap yngre junior, 1.-plass norgescupen yngre junior
  • 2004: Ett gull, 2 sølv, en bronse junior-NM, 1.-plass norgescupen yngre junior

Ungdom[rediger | rediger kilde]

  • 2003: Gull i Hovedløpet H16
  • 2002: Gull i Hovedløpet H15
  • 2001: Bronse i Hovedløpet H14

I langrenn har Lundanes seks KM-gull i Møre og Romsdal Skikrets (2001–2004), samt 10., 14., 16. og 19.-plass i norgescupen (2004–2005)

(Kilde 2004-2011 Artikkel fra Sunnmørsposten 27.12.2011)

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 2017 Årets orienteringsløper [14] - Norges Orienteringsforbund
  • 2016 Silvas Ærespris[15]
  • 2016 Årets orienteringsløper[16] - Norges Orienteringsforbund
  • 2014 Årets orienteringsløper - Norges Orienteringsforbund
  • 2012 Årets orienteringsløper - Norges Orienteringsforbund
  • 2012 MOT-ambassadør - MOT
  • 2011 Årets idrettspris – Sunnmørsposten
  • 2011 Årets orienteringsløper – Norges Orienteringsforbund
  • 2010 Årets orienteringsløper – Norges Orienteringsforbund
  • 2007 Årets Junior - Norges Orienteringsforbund
  • 2006 Årets Junior - Norges Orienteringsforbund
  • 2005 Ungdommens kulturpris – Ålesund kommune

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mordal, Jarle. «Lillesøster best i familien». Sunnmørsposten. Besøkt 27. oktober 2015. 
  2. ^ Bjørneby, Kristian. «Olav og Ida fikk en liten gutt». Halden Arbeiderblad. Besøkt 16. desember 2018. 
  3. ^ International Orienteering Federation. «World Orienteering Championships 2012». Besøkt 28. august 2016. 
  4. ^ Kløvrud, Jens O. «Lundanes dropper VM». Dagbladet. Besøkt 16. desember 2015. 
  5. ^ 100% Sport. «Kongepokal til Lundanes». Sunnmørsposten. Arkivert fra originalen 27. september 2015. Besøkt 16. desember 2015. 
  6. ^ Anders Skjerdingstad. «-Først fryktelig vondt, så veldig frustrerende». NRK Sport. Besøkt 24. august 2016. 
  7. ^ Hanne Skjellum Mueller og Hilde Liengen. «VM-sølv til Lundanes:-Jeg gjør en stor feil». NRK Sport. Besøkt 24. august 2016. 
  8. ^ Bjørneby, Kristian. «Olav og Ida er klare for finsk storklubb». Halden Arbeiderblad. Besøkt 22. september 2016. 
  9. ^ Høidalen, Ida Sofie Ramstad. «Gull-Olav knuste alle: – Det føles utrolig godt!». NRK Sport. Besøkt 9. juli 2017. 
  10. ^ Bryne, Lars. «Stafettgutta utklasset alle i O-VM: – Fantastisk». NRK Sport. Besøkt 9. juli 2017. 
  11. ^ Strøm, Ole Kristian (13. mai 2018). «Olav (30) tok to EM-gull på 22 timer». Verdens Gang. Besøkt 13. mai 2018. 
  12. ^ «VM-gull til Lundanes». NRK Møre og Romsdal. 11. august 2018. Besøkt 12. august 2018. 
  13. ^ NRK (14. august 2019). «De siste sportsnyhetene fra NRK». NRK. Besøkt 19. februar 2022. «Norges beste gjennom tidene legger opp: – Tanken er tom. Han har ti VM-gull, fire EM-gull og 25 NM-titler. Nå sier orienteringskongen Olav Lundanes stopp etter en eventyrlig karriere. 34-åringen har slitt med skader de siste sesongene. I fjorårets VM i Tsjekkia måtte han bryte, og han innrømmer at det var tungt å ta beslutningen.» 
  14. ^ NOF. «- Jeg setter stor pris på utmerkelsen». orientering.no. Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 22. oktober 2017. 
  15. ^ Pressemelding. «-Stort å bli tildelt denne prisen». orientering.no. Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 4. mai 2017. 
  16. ^ Hauge, Bjørn. «Årets o-løper: Olav Lundanes». kondis.no. Besøkt 25. oktober 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_Lundanes&oldid=23086626»