Olav Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Olav Eriksen (født 10. februar 1927 i Fredrikstad) var en norsk opera – og konsert-sanger, baryton. Han virket også som sangpedagog. Olav Eriksen døde 23. mai i 1992 av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon, 65 år gammel.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Olav Eriksen begynte å studere musikk i København. Komponisten og sangeren Arne Dørumsgaard fattet interesse for ham, og introduserte ham for bl.a. Kirsten Flagstad som han prøvesang for. Hun oppmuntret ham til å gå videre med sangen. En velstående person bisto med midler så han kunne fortsette studiene i København i to nye sesonger. I Stockholm studerte han med Andrejeva von Skilondz som bl.a. var lærer for Eva Prytz og Elisabeth Söderström. I 1954 studerte han i Roma ved Conservatorio di Sancta Cecilia, verdens eldste musikkonservatorium. Der var han elev av Madame Maraliano Mori .

Karriere[rediger | rediger kilde]

Olav Eriksen debuterte i Roma i 1955 – som Nardo i operaen La finta Giardiniera av Wolfgang Amadeus Mozart. Mot slutten av femtitallet ble han engasjert til operaene i Regensburg , Mainz , og Wiesbaden. Dirigenten Herbert von Karajan tok ham til Wiener Staatsoper i 1961. Her sang han Sprecher i Tryllefløyten og Valentin i Faust av Charles Gounod.

I Tyskland sang han, foruten de nevnte roller, Amfortas i Parsifal av Wagner, Marcelllo i La bohème av Giacomo Puccini, Rigoletto av Verdi og ikke minst Creon i Oedipus Rex av Igor Stravinskij. Etter hvert spesialiserte han seg på romanser og kirkemusikk. Han medvirket ved en rekke festspill, blant annet i Amsterdam, Aten, Antiqua-festivalen i Guatemala (1971) og Seattle i USA. Olav Eriksen medvirket ved konserter med Seattle Symfoniorkester, og gjestet byens opera i rollen som Grev Almaviva i Figaros bryllup, (Le nozze di Figaro) av Mozart.

Sin Norgesdebut hadde Olav Eriksen som Escamillo i Carmen av Georges BizetDen Norske Opera i 1961. Senere sang han rollene som Valentin i Faust, Guglielmo og Don Alfonso i Così fan tutte av Mozart. Han framstilte etter hvert også Wolfram i Tannhäuser av Richard Wagner, Figaro i Barbereren i Sevilla av Gioachino Rossini, og Germont i La traviata av Giuseppe Verdi .

I lang tid var han den mest benyttede sangeren ved Festspillene i Bergen. I 1977, da han fylte 50 år, kunne han se tilbake på 20 år med konserter i regi av Festspillene, både på Troldhaugen, i Troldsalen og i Konsertpaleet, forløperen for Grieghallen.

I regi av Rikskonsertene turnerte han land og strand i Norge. Han hadde og opptredener i NRK, radio og TV, og sang inn flere LP-plater.

Pedagog[rediger | rediger kilde]

Olav Eriksen var en ettertraktet pedagog. I 1973, da han flyttet hjem til Norge etter å ha vært bosatt i utlandet i 25 år, fikk han et lektorat på Veitvet Musikkonservatorium (senere Østlandets Musikkonservatorium) og, fra samme år, en amanuensis- stilling ved Norges musikkhøgskole.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1962 fikk Olav Eriksen en førstepris ved sangkonkurransen i Brussel der han var bosatt fra 1963 til 1971. I 1974 mottok han Griegprisen for sin innsats for Griegs musikk. I september 1982, ved åpningen av en Edvard Grieg – konsert i regi av "Scandinavia Today", ble Olav Eriksen, sammen med pianisten Audun Kayser, utnevnt til æresborger av staten Washington. Han var og Ridder 1.klasse av St. Olavs Orden

Diskografi[rediger | rediger kilde]