Olav Beddari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Beddari
Født4. jan. 1928Rediger på Wikidata
Død3. aug. 2014Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Finlands løves orden

Olav Emanuel Beddari (født 4. januar 1928 i Pasvik, død 3. august 2014 Kirkenes[1]) var en norsk lærer, rektor og forfatter.

Beddari var etterkommer av finske innvandrere. Han gikk lærerskolen i Tromsø og ble ferdig utdannet i 1951. Han begynte sin karriere som lærer i Berlevåg. I 1954 flyttet han tilbake til Skogfoss i Pasvikdalen, der han arbeidet som lærer og senere rektor inntil han gikk av med pensjon i 1994.

Som lærer underviste Beddari i både norsk og finsk. Han var aktiv for å samle inn materiale om finskættede i Pasvikdalen og arbeidet for å bevare finsk-norsk kultur. Beddari har også arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Norge og Finland innen kultur og utdanning.

Beddari mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. I 1994 ble Beddari tildelt Finsk-norsk kulturinstitutts Norsk-finsk kulturpris for sin innsats. I 2002 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Finlands løves orden.[2] I 2008 mottok Beddari Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Trygve Sotkajärvi. Kunstner og skogsarbeider fra Pasvikdalen, norsk og finsk tekst, eget forlag, 2008.
  • Jeg kan ikke glemme Kalaniemi, oversettelse og redigering av Johan Mikkonens fortelling «Lapin miehen muistelmia», eget forlag, 2007.
  • Fra vår grense mot Finland og Russland, eget forlag, 2005.
  • «Johan Beronka – prest, språkmann og forsker», Varanger Årbok 2005.
  • «Paatsjoella ja Petsamossa» Eget forlag 2004.
  • «På sankthansfest i Øvre-Pasvik året 1945», Varanger Årbok 2004.
  • «Historier fra Pasvik og Bugøyfjord», Varanger Årbok 2003.
  • «Jul i grenseland mellom øst og vest», Varanger Årbok 2001.
  • «Internatskolen – en kulturell smeltedigel», Varanger Årbok 1999.
  • «Ruija – et nordlys bakom fjellene», Varanger Årbok 1998.
  • «Livet ved elvene. Og en finskspråklig forfatter i Russland. Olav Beddari ved Pasvikelva møter Sven Lokka ved Tuloma elv», Nordnorsk magasin, bd. 18, nr. 6/7, 1995, s. 34–40.
  • «Norsktalende Aagot og finsktalende Jenny forteller», Varanger Årbok 1993.
  • «Finsk i skolen – en nordisk utfordring», Norsk skoleblad, nr. 26, 1993, s. 26–28.
  • «Glimt av finsk innvandring», Varanger Årbok 1991.
  • «Da vinterkrigen kom til det grenselause landet. Olav Beddari beretter om det å høre til i to land», Nordnorsk magasin, bd. 13, nr. 1/2, 1990, 4–11 og 36–40.
  • med Kåre Våga og Steinar Wikan: Statsinternatene i Finnmark, Vadsø: Skoledirektøren i Finnmark, 1989.
  • «Vi kan ikke la ham ligge der og dø – flukt over minefelt i Pasvikdalen», Varanger Årbok 1989.
  • «Dengang var Finland så nær oss», Varanger Årbok 1988.
  • «I myndighetenes øyne var vi et kulturfattig folk" Olav Beddari forteller om å vokse opp i grenselandet Pasvik med finsk som morsmål», Nordnorsk magasin, bd. 11, nr. 3, 1988, s. 20–22.
  • Niin saapi sanoa. Pieni ruijansuomalainen lukukirja, Vadsø: Skoledirektøren i Finnmark, 1987.
  • «Da Johan Sarre "overgav" Svanvik til russerne», Varanger Årbok 1984.

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • «Sagt om Ruija og ruijafinnene» Kyrktuppen 1-2003. Kyrktuppen, finsk Kirkonkukko, tospråklig tidsskrift for Den finländska evangelisk-lutherska församlingen i Norge.
  • «Kirke av nasjonale grunner» Kyrktuppen 2-2004.
  • «Jeg møtte Emil Stålsett – biskopens far» Kyrktuppem 2-2005.
  • «Til minne om finsk innvandring til Bugøynes» Kyrktuppen 1-2006.
  • «Finlandsvennen Martin Tveter» Kyrktuppen 2-2006.
  • «Finske sanger i Ruija» Kyrktuppen 2-2006.
  • «Saunabadet i gamle dager» Kyrktuppen 2007.
  • «Glesbygdskultur» Foredrag i Pargas 1973 på nordisk kulturpolitisk seminarium.
  • «John Savio og bildene hans i Kirkenes rådhus» Sør-Varanger Avis 04.07.1962.
  • «Pasvikdalen under skiftende forhold”, Håløygminne Nr 48- 1967.
  • «Hanna i ødemarken» Sør-Varanger Avis jan. 1986.
  • «Hos Reeta og Eevertti i Muddusjärviv Finnmarken juli 1978.
  • «Norsk og russisk ressurspolitikk i et gammelt fellesdistrikt» Finnmarken 26.03.1976.Samme artikkel i Nationen 05.04.1976 og 06.04.1976.
  • «Erfaringer med undervisning av elever med finskspråklig bakgrunn» Tidsskr. Barn 2-1985.
  • «Om finske innvandrere i Nord-Norge og retten til undervisning i eget mål» Vi i Norden 1986
  • «Hva med Svanvik folkehøgskole?» Nationen 08.05.1968.
  • «Ved en milepell i Pasvikdalen» Finnmarken okt. 1974.
  • «Mye god finsk kultur tapt, men mange positive tegn» Finnmarken 06.12.1977.
  • «Om kulturlivet i Pasvikdalen» 17. mai-tale i Svanvik 17. mai 1983.

Artikler på finsk

  • «Silloin oli Suomi niin lähellä» tidsskriftet Petsamolaista 1980.
  • «Emil Grymin seurassa Tornionlaaksossa ja Paatsjoella» Tornionlaakson vuosikirja 1982.
  • «Laestadius kirjoitti ja puhui suomea» Kyrktuppen 1-2000
  • «Pyhän Yrjön tsasona» Kyrktuppen 2-2002
  • «Erlandin Lyyti ja punakaartilainen» Kyrktuppen 1-2007.
  • «Trygve Sotkajärvi – taiteilija Paatsjoelta» Kyrktuppen 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]