Olaf Olafsen
| Olaf Olafsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. sep. 1843 Dovre | ||
| Død | 8. feb. 1932 (88 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Far | Jørgen Olafsen | ||
| Søsken | Arnet Olafsen[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olaf Olafsen (født 3. september 1843, død 8. februar 1932) var en norsk prest, fruktbonde, skribent og historiker.
Olafsen var lærersønn, tok lærerskole i 1864 og ble cand.theol. i 1873. Han drev folkehøgskole på Veøy i 1874, var amtsskolelærer i Romedal 1876, sogneprest i Eid fra 1877, på Byneset fra 1883 og i Ullensvang 1889-1913. I Olafsens tid ble prestegården i Ullensvang et senter for hagebruk og fruktdyrking i Hardanger.
Hans interesser og forfatterskap hadde fire retninger: hagebruk, biografi/kulturhistorie, lokal- og bygdehistorie og sist flere bøker om allmenninger og utmarkstradisjoner, dette som medlem av Høyfjellskommisjonen. Han ble statsstipendiat i 1917, som pensjonist. Den posthume selvbiografien Mit liv gjenoplevet i mindet utkom i 1947.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- sambok 31 bøker av/om Olafsen