Olaf Jahnsen
| Olaf Jahnsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1878[1][2] | ||
| Død | 14. nov. 1960 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olaf Jahnsen (født 12. mars 1878 i Bergen, død 14. november 1960 på Voss) var en av de mest sentrale arkitektene i Bergen i tiden omkring første verdenskrig, spesielt innen sosial boligbygging.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Etter middelskole var Olaf Jahnsen assistent ved Johan Fayes arkitektkontor, fikk tegneundervisning på aftenskole og var i lære i snekker-, tømrer- og murerfaget før han tok den 3-årige tekniske skolen. Han jobbet så hos arkitekt Edvard Madsen, og i firmaet Ottesen & Co, dro på studietur til utlandet og fikk i 1900/01 sin avsluttende arkitektutdanning som hospitant ved den tekniske høyskolen i München. I 1908 var han med å stifte Bergen Arkitektforening.
Praksis[rediger | rediger kilde]
De første årene som selvstendig arkitekt tegnet Jahnsen hovedsakelig villaer i områdene Fløen, Kalfaret og Fjellveien. Foruten mansardtak med grå skifer, har de som ett av sine fellespreg liggende panel kant i kant uten hjørnebord og de nederste bord trukket ut over grunnmur og vinduer. Utformingen ellers var preget av datidens stil i Norge, jugendstilen. Han bygget kostnadseffektivt og var kjent for praktiske løsninger som også ga dispensasjon fra murtvangen i byområdet. En god del av husene ble oppført for egen regning og solgt videre, klare for innflytting.
Da Typebyen - byens første kooperative byggeselskap - skulle bygges, ble Jahnsen engasjert som arkitekt og byggmester. Det samarbeid som her ble etablert mellom fagforening og kommunale myndigheter, dannet mønster for andre fagforeningsbaserte byggeselskaper. Han fikk oppdrag fra flere og bygget nå murkomplekser, bygårder for BMVs funksjonærer, sporveisfunksjonærene (Trikkebyen) og brannvesenets ansatte.
Omkring 1920 var han byens mest benyttede arkitekt for sosial boligbygging og arbeidet bl.a. med videre planer for en hageby med egne butikker i området Lappen/Bjørndalen i nærheten av Haukeland sykehus. I Lappen ble dette realisert, men nedgangstider og omstendighetene ellers satte etter hvert stopper for hans større prosjekter.
I 1947, 69 år gammel, flyttet han til Voss og startet ny praksis. Her fikk han de kommende ti år mer enn hundre oppdrag, i hovedsak med bolighus innen rammen av etterkrigstidens kontroll- og rasjoneringsordninger.
Arkivet[rediger | rediger kilde]
Arkivet etter Olaf Jahnsen er oppbevart ved Bergen byarkiv. Arkivet inneholder hovedsakelig tegningsmateriell (skisser, originale arkitekttegninger og kopier), notatbøker, forretningskorrespondanse, byggemeldinger m.m. relatert til det enkelte prosjekt. Dokumentasjonen er variabel. For noen prosjekter finnes kun fragmenter. De fleste prosjekter som gjelder hans villabebyggelse i Bergen mangler. For øvrig inneholder arkivet materiale fra skole- og studietid og private dokumenter som ikke angår hans arkitektfaglige virksomhet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Olaf_Jahnsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 8c45b324-01a4-4b61-abe9-722fede1091b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bull, Schak 1982: Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930. Maskinskrevet kopi av Bulls upubliserte manuskript fra 1932. Norsk arkitekturmuseum 1982.
- Dreyer, Andreas 1985: Det antikvariske register for Bergen, sone 4 Kalfarområdet. Fortidsminneforeningen
- Jakobsen, Petter Tønder 1990: Sosial boligbygging i Bergen 1910 - 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen
- Nielsen, Mona 1984: Med hjem skal landet bygges. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen
- Norsk kunstnerleksikon, bind II, Universitetsforlaget 1986.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Jahnsen, Olaf. Arkitekt - oppslagsverket oVe, artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.