Ola Thune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ola Thune
Født8. aug. 1953[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Fagernes[2]
BeskjeftigelsePolitietterforsker, privatetterforsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedPolitihøgskolen (–1977)
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets navn (1992)

Ola Thune (født 1953) er en norsk privatetterforsker og tidligere politietterforsker med bakgrunn fra Kripos.

Thune vokste opp som odelsgutt på en gård i Fagernes. Hans far var bussjåfør, mens moren styrte hønseriet og kyllingproduksjonen på gården. Han vokste opp med tre eldre søstre og en yngre bror.[3] Han forlot Valdres som 16-åring og livnærte seg som musiker, spikerselger og glasskjærer i Årdal før han gikk handelsskolen og ble klesselger i en butikk på Gjøvik. I tenårene var han også i en periode med i et rockeband.[3] På midten av 1970-tallet begynte han på Politiskolen hvor han ble uteksaminert i 1977. Han begynte som politiaspirant i Tromsø i 1975 og i 1979 ble han ansatt i Kripos. Under tiden i Kripos var han involvert i etterforskningen av de fleste store drapssakene i Norge på 1980- og begynnelsen av 90-tallet. Han ble rikskjent i 1992 etter at han brukte ferien sin fra Kripos til å finne og avsløre drapsmannen i Anne Kristin-sakenFuerteventura i Spania.[4]

I 1992 sluttet han i Kripos og startet eget etterforskningsbyrå. Like etter grunnla han Thune Security som skulle forebygge og avdekke kriminelle handlinger mot næringslivet. Firmaet gikk konkurs i 2000.[5] I 2001 ble han ansatt som taktisk leder ved Nye Kripos. Etter en tid i stillingen fikk han etter eget sigende inntrykk av at han hadde blitt hentet inn for å rydde opp etter Birgitte Tengs-saken, selv om dette ikke ble uttalt direkte.[6] I 2005 ble han ansatt TVNorge hvor han ledet det delvis selvutviklede TV-programmet Savnet. Programmet omhandlet uoppklarte kriminalsaker.[5] I 2008 startet sitt eget program, Thune, som gikk på samme kanal.[7]

Han har skrevet flere bøker relatert til sitt yrke: Sannheten om Anne Kristin-saken og Jakten sammen med Ragnar Kvam jr., Rammet av vold med flere andre, og Sporløst forsvunnet sammen med Kjell Ola Dahl. I 2016 utgav han Byen vest for loven som handler om ukultur og maktspill i Bergenspolitiet.[8][9]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Thune har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid. Blant annet ble han av VG-leserne kåret til «Årets Navn» i 1992 og fikk samme år Røde Kors' pris som «Årets Medmenneske». Bakgrunnen var arbeide som han på fritiden hadde nedlagt i Anne Kristin-saken.[3]

Familie[rediger | rediger kilde]

Thune er bosatt i Oslo, og ble i 2000 gift med Haleh, opprinnelig fra Iran. Han konverterte til Islam forut for ekteskapsinngåelsen.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Moss Avis, side(r) 35, urn.nb.no, utgitt 8. august 2003, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bergens Tidende, www.bt.no, utgitt 2002, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c «Mann med motiv». Aftenposten.no. 1. september 2001. Arkivert fra originalen 30. april 2009. Besøkt 30. april 2009. 
  4. ^ «Ola Thune». www.dagsavisen.no (norsk). 31. august 2006. Besøkt 11. juni 2020. 
  5. ^ a b Brun, tekst: kjartan brügger bjånesøy Foto: Agnete (21. februar 2005). «Ola på sporet». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. juni 2020. 
  6. ^ Inderhaug, Erik (17. juni 2019). «Snakker ut etter Birgitte Tengs-saken». Politiforum.no (norsk). Besøkt 11. juni 2020. 
  7. ^ «Finner Thune Trine?». TV 2 (norsk). 2008. Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 4. oktober 2020. 
  8. ^ «Byen vest for loven - ukultur, maktspill og udugelighet i Bergen av Ola Thune». bokelskere.no. Besøkt 11. juni 2020. 
  9. ^ «Derfor er Bergen verstingen». TV 2 (norsk). 2016. Besøkt 11. juni 2020. 
  10. ^ NRK (11. februar 2003). «Kripos-sjefen muslim». NRK. Besøkt 11. juni 2020.