Ola Thune
| Ola Thune | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. aug. 1953[1] (70 år)Fagernes[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politietterforsker, privatetterforsker | ||
| Utdannet ved | Politihøgskolen (–1977) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Årets navn (1992) | ||
Ola Thune (født 1953) er en norsk privatetterforsker og tidligere politietterforsker med bakgrunn fra Kripos.
Thune vokste opp som odelsgutt på en gård i Fagernes. Hans far var bussjåfør, mens moren styrte hønseriet og kyllingproduksjonen på gården. Han vokste opp med tre eldre søstre og en yngre bror.[3] Han forlot Valdres som 16-åring og livnærte seg som musiker, spikerselger og glasskjærer i Årdal før han gikk handelsskolen og ble klesselger i en butikk på Gjøvik. I tenårene var han også i en periode med i et rockeband.[3] På midten av 1970-tallet begynte han på Politiskolen hvor han ble uteksaminert i 1977. Han begynte som politiaspirant i Tromsø i 1975 og i 1979 ble han ansatt i Kripos. Under tiden i Kripos var han involvert i etterforskningen av de fleste store drapssakene i Norge på 1980- og begynnelsen av 90-tallet. Han ble rikskjent i 1992 etter at han brukte ferien sin fra Kripos til å finne og avsløre drapsmannen i Anne Kristin-saken på Fuerteventura i Spania.[4]
I 1992 sluttet han i Kripos og startet eget etterforskningsbyrå. Like etter grunnla han Thune Security som skulle forebygge og avdekke kriminelle handlinger mot næringslivet. Firmaet gikk konkurs i 2000.[5] I 2001 ble han ansatt som taktisk leder ved Nye Kripos. Etter en tid i stillingen fikk han etter eget sigende inntrykk av at han hadde blitt hentet inn for å rydde opp etter Birgitte Tengs-saken, selv om dette ikke ble uttalt direkte.[6] I 2005 ble han ansatt TVNorge hvor han ledet det delvis selvutviklede TV-programmet Savnet. Programmet omhandlet uoppklarte kriminalsaker.[5] I 2008 startet sitt eget program, Thune, som gikk på samme kanal.[7]
Han har skrevet flere bøker relatert til sitt yrke: Sannheten om Anne Kristin-saken og Jakten sammen med Ragnar Kvam jr., Rammet av vold med flere andre, og Sporløst forsvunnet sammen med Kjell Ola Dahl. I 2016 utgav han Byen vest for loven som handler om ukultur og maktspill i Bergenspolitiet.[8][9]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Thune har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid. Blant annet ble han av VG-leserne kåret til «Årets Navn» i 1992 og fikk samme år Røde Kors' pris som «Årets Medmenneske». Bakgrunnen var arbeide som han på fritiden hadde nedlagt i Anne Kristin-saken.[3]
Familie[rediger | rediger kilde]
Thune er bosatt i Oslo, og ble i 2000 gift med Haleh, opprinnelig fra Iran. Han konverterte til Islam forut for ekteskapsinngåelsen.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Moss Avis, side(r) 35, urn.nb.no, utgitt 8. august 2003, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bergens Tidende, www.bt.no, utgitt 2002, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Mann med motiv». Aftenposten.no. 1. september 2001. Arkivert fra originalen 30. april 2009. Besøkt 30. april 2009.
- ^ «Ola Thune». www.dagsavisen.no (norsk). 31. august 2006. Besøkt 11. juni 2020.
- ^ a b Brun, tekst: kjartan brügger bjånesøy Foto: Agnete (21. februar 2005). «Ola på sporet». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. juni 2020.
- ^ Inderhaug, Erik (17. juni 2019). «Snakker ut etter Birgitte Tengs-saken». Politiforum.no (norsk). Besøkt 11. juni 2020.
- ^ «Finner Thune Trine?». TV 2 (norsk). 2008. Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 4. oktober 2020.
- ^ «Byen vest for loven - ukultur, maktspill og udugelighet i Bergen av Ola Thune». bokelskere.no. Besøkt 11. juni 2020.
- ^ «Derfor er Bergen verstingen». TV 2 (norsk). 2016. Besøkt 11. juni 2020.
- ^ NRK (11. februar 2003). «Kripos-sjefen muslim». NRK. Besøkt 11. juni 2020.