Ola Brenno
Ola Brenno (født 1865, død 1957) var en langeleikspelemann fra Sør-Aurdal, Valdres.
Ola Brenno vokste opp på plassen Brenno, av fattige folk. Familien hadde spilt langeleik i fire generasjoner, og det var naturlig at Ola også tok tak i instrumentet. Han lærte instrumentet av blant andre Inger Lybekk, Halvor Fuglehaug og Berit på Pynte, og bygde sin første langeleik selv.
Ola Brenno var den første som reiste ut med leiken sin og gjorde tradisjonen kjent utenfor Valdres. Han spilte ofte på Maihaugen, og ble venn av Eivind Groven i Oslo. De to samarbeidet, og spilte inn for NRK, samspill mellom langeleik og seljefløyte i 1938.
Ola Brenno spilte mye i radio før krigen, og måtte tåle mye skyts fra Oslo-borgere som ikke forsto spillestilen eller instrumentet. Han ble også parodiert, blant annet av Alfred Maurstad. Men Ola Brenno ble respektert for arbeidet sitt, og fikk med tida statsstipend for å kunne formidle kunnskapen sin. Når han var på ferd, undersøkte han ofte om kirkeklokkene hang rett i de kirkene han kom til, og arbeidet for at de skulle klinge så godt og reint som mulig.
Ingeborg Refling Hagen udødeliggjorde Ola Brenno i to noveller fra 1930-årene. Tradisjonen etter ham ble videreført av datteren Ragna Brenno Frydenberg.
