Offsettrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Offset-trykk)
Gå til: navigasjon, søk

Offsettrykk, offset eller gummitrykk er en indirekte trykkmetode, særlig for trykksaker i store opplag. Metoden er en videreutvikling av litografisk trykk (såkalt direkte trykk) og baserer seg på motsetningsforholdet mellom fett og vann. Der trykkplaten er fettvennlig vil platen være mottakelig for trykkfarge. Og motsatt – trykkfargen fester ikke på platen der denne er vannvennlig.

Trykkplaten er i de fleste tilfeller laget av aluminium, og blir kjemisk behandlet på overflaten. Originalen overføres fotografisk eller elektronisk til trykkplaten som så blir spent rundt en sylinder i trykkpressen, holdt fuktig og påført farge. Fargen smitter av eller avsettes (sets off) på en gummisylinder som overfører trykkfargen til papiret. Dermed kommer ikke trykkplaten i direkte kontakt med papiret. Offsettrykk er såkalt plantrykk i motsetning til høy- og dyptrykk der trykkformene har fordypninger eller forhøyninger for fargen.

Offset er én av fire hovedtrykkmetoder. De andre tre er høytrykk, dyptrykk og serigrafi (silketrykk).

Trykkteknikken[rediger | rediger kilde]

Offset. A: Fuktevann. B: Fuktevalser. C: Fargevalser. D: Platesylinder E: Trykksylinder. F: Papir. G: Mottrykkssylinder.

Offset er en alminnelig og utbredt teknikk for trykking, hvor et innfarget trykkbilde overføres (eller avsettes – offset) først til en sylinder med gummiduk, deretter til substratet (papir er det vanligste). Det er en indirekte trykkmetode hvor trykkbildet overføres fra trykkplate til gummiduk og videre over til et substrat. Meget unntaksvis benyttes også direkte overføring fra plate til substrat.

Når teknikken brukes i kombinasjon med den litografiske prosess, som er basert på at vann og olje frastøter hverandre, er offsetteknikken såkalt planografisk – det vil si uten høydeforskjeller mellom informasjonsbærende områder (hydrofobe områder som tar farge) og områder uten farge (ikke-trykkende områder er hydrofile områder). De informasjonsbærende områdene mottar trykkfarge fra fargevalsene, mens de ikke-trykkende områdene tiltrekker seg vann. Vannet danner en tynn film som holder de ikke-trykkende områdene fri for trykkfarge. Betegnelsen fuktevann er mer faglig korrekt. Fuktevannet er bl. a. tilsatt ulike alkoholer for å redusere overflatespenningen i vannet, biocider for å unngå vekst av mikroorganismer samt pH- og hardhetsregulerende tilsetninger.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Fordelene med offsettrykk inkluderer:

  1. Jevnt høy trykkvalitet – skarpere og renere punkter enn boktrykk/Høytrykk (grafikk) fordi sylinderen med gummiduk formes etter overflaten til substratet (f. eks. papir)
  2. Bruksområdet inkluderer et bredt utvalg av substrat i tillegg til den jevne overflaten til papir (f. eks. tre, tekstil, metall, lær, annet grovt papir)
  3. Rask og enkel produksjon av trykkplater
  4. Lenger holdbarhet av trykkplatene sammenlignet med direkte litho – fordi det ikke er direkte kontakt mellom plate og substrat.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Offsettrykk med en liten rotasjonspresse (dvs. der papiret er på rull) fra 1970-tallet. I falseenheten brettes trykksaken.

Den først litografiske offset trykkpresse ble laget i England ca. år 1875 og var laget for trykk på metall. Offsetsylinderen var dekket av spesielt behandlet kartong som overførte det informasjonsbærende området (trykkbildet) fra den litografiske steinen til overflaten av metallet. Omkring fem år senere ble kartongen skiftet ut med gummi, som fremdeles er det mest brukte materialet.

Den første personen som brukte en offsetpresse til å trykke på papir, var antakelig amerikaneren Ira Washington Rubel i 1903. Han fikk idéen tilfeldigvis da han la merke til at når papiret under produksjon ved en feil ikke ble ført inn i hans litografiske presse, ble trykkbildet overført til den gummikledde mottrykkssylinderen – og neste avtrykk fikk trykk på begge sider: Direkte lito på forsiden og et trykkbilde fra gummiduken på baksiden. Rubel la merke til at trykkbildet på baksiden var skarpere og klarere enn trykket med direkte lito, fordi den myke gummiduken var bedre egnet til å presse mot papiret enn den harde steinen. Han bestemte seg raskt for å bygge en trykkpresse som trykte hvert avtrykk fra plate til gummiduk og videre til papir.

Brødrene Charles Harris og Albert Harris observerte uavhengig denne prosessen omtrent på samme tid, og utviklet like etter en offsetpresse for Harris Automatic Press Company. Harris baserte sin offsetpresse på en roterende boktrykksmaskin. Den brukte en metallplate som ble spent rundt en sylinder i toppen av maskinen og presset mot fargevalser og fuktevalser. En sylinder med gummiduk var plassert direkte under, og i kontakt med, platesylinderen. Denne mottrykkssylinderen presset papiret mot gummiduken slik at trykkbildet kunne overføres (se illustrasjon). Selv om det samme prinsippet fortsatt er i bruk i dag, er teknikken forfinet til å inkludere tosidig trykk og rotasjonstrykk med lange papirbaner (fra ruller med papir fremfor ark, f. eks. avistrykk)

I løpet av 1950-tallet ble offsettrykk den mest populære formen for kommersielt trykk etter hvert som forbedringer ble gjort for trykkplater, trykkfarger og papir, slik at dette økte produksjonshastigheten og trykkplatens holdbarhet.

Offsettrykk i dag[rediger | rediger kilde]

MAN Roland press

I 2005 var trykkehastigheten for offset opp mot 20 000 ark pr. time i arktrykk og ca. 2 millioner pr. time i de største avisenes rotasjonstrykkerier. Trykkplatens holdbarhet varierer fra noen tusen til mange millioner, avhengig av type trykkplate. I dag er den store andelen som trykkes, inkludert aviser, gjort med bruk av offsetprosessen.

Offsettrykk er med stor margin den vanligste formen for kommersiell trykking, takket være dens kvalitet i forhold til volum og papirkostnader. Markedet deler seg mellom arkoffset for små og mellomstore opplag (fra noen hundre til noen titalls tusen i Norge) og rotasjonsoffset for store opplag. Den prinsipielle forskjellen er at arkoffset mates med papirark, mens rotasjonsoffset (som er virkelig store maskiner) mates med papir fra rull – men den grunnleggende offsetteknikken er fortsatt den samme. I Norge er det for øvrig vanlig at opplagstallene blir mindre og mindre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]