Offentlighetsprinsippet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Offentlighetsprinsippet regnes som et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det bidrar til å styrke og videreutvikle demokratiet.

Offentlighetsprinsippet omfatter både debatt og tilgangen på informasjon.

En åpen og fri samfunnsdebatt er grunnleggende for et fungerende demokrati. Informasjon om samfunnsspørsmål generelt og forvaltningens virksomhet spesielt, er en forutsetning for en informert samfunnsdebatt. Åpenhet bidrar til å øke allmennhetens innsikt i politiske spørsmål og prosesser, og til engasjement i samfunnsspørsmål.

Offentlighetsprinsippet betyr i Skandinavia prinsippet om at alle skal ha rett til å ta del i offentlige handlinger og retten til å være til stede ved domstolsforhandlinger og andre besluttende politiske møter og sammenhenger. Prinsippet om folks rett til innsyn i det offentliges/forvaltningens saksdokumenter er i dag grunnfestet i norsk lovgivning og praksis. Det er ingen uenighet om at det skal gjelde et offentlighetsprinsipp for forvaltningens saksdokumenter.

Muligheten for innsyn og dermed til å gjøre seg kjent med, påvirke og kontrollere forvaltningens virksomhet, skal sørge for at folk får tillit til forvaltningen – både de delene som er direkte styrt av folkevalgte og de delene der de daglige beslutninger treffes av administrasjonen.

Åpenhet kan dermed også bidra til at folk flest oppfatter forvaltningens avgjørelser og saksbehandling som legitime, og gjøre det lettere å innarbeide forvaltningens avgjørelser og skape forståelse for dem. Innsynsretten – retten til å få informasjon - vil også bidra til at samfunnsdebatten kan føres på et best mulig informert grunnlag, styrke allmennhetens engasjement i samfunnsspørsmål og derved bidra til et levende folkestyre.

Betydningen av innsyn har økt i takt med at det offentlige har fått stadig flere oppgaver, og i takt med at stadig flere beslutninger blir delegert til administrasjonen.

Offentlig innsyn i virksomheten til forvaltningen er et viktig prinsipp i forvaltningsretten bestemt i offentleglova. Den fastslår at forvaltningens virksomhet er offentlig.

Enhver kan kreve innsyn i det offentlige innholdet i en hvilken som helst bestemt sak, helt uavhengig av om man har tilknytning til saken eller ikke, og uten å måtte begrunne hvorfor. Det kreves bare at det identifiseres hvilken sak det gjelder. Forvaltningsorganers postlister legges gjerne ut på Internett som følge av dette prinsippet, og disse er nyttige verktøy for å identifisere bestemte saker.

Det er imidlertid en rekke unntak fra hovedregelen om fullt innsyn. Og om disse blir anvendt på riktig måte, er det vanskelig for den enkelte som krever innsyn, å ta stilling til.

Prinsippet om offentlighet er et viktig premiss for pressefriheten og medienes arbeidsvilkår. Retten til tilgang på informasjon er avgjørende for at pressen skal fylle sin samfunnsrolle og fungere som ”vaktbikkje”. Derfor er praktiseringen av offentlighetsloven/offentleglova viktig, og særlig at det offentlige praktiserer meroffentlighet ved forespørsler om tilgang på informasjon. Meroffentlighet betyr at et forvaltningsorgan alltid skal vurdere om et dokument likevel skal gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet.

Norsk Presseforbund jobber særlig med spørsmål om offentlighet og hjelper norske medier i spørsmål om tilgang på informasjon og ved klager når informasjon unndras offentligheten. Både pressen, bedrifter og organisasjoner og enkeltpersoner kan klage til Sivilombudsmannen hvis de mener at det foreligger brudd på offentleglova.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Offentlighetsprinsippet&oldid=21813301»