Ocean Traveler
«Ocean Traveler» var en boreplattform bygget i USA og brukt i Mexicogulfen. i 1966 ble den overført av Esso til de første leteboringene på norsk sokkel i Nordsjøen, etter at nederlenderne hadde gjort Groningen-funnet i 1959. Plattformen gjorde 16. juli 1966 et begrenset funn i Nordsjøen, i en blokk som langt senere ble funnsted for Balderfeltet.
Ocean «Traveler» fikk store problemer med værforholdene i Nordsjøen som var langt mer værhard enn områdene utenfor sørkysten av USA. Disse erfaringene gjorde at søsterplattformer, særlig norskbygde «Ocean Viking», måtte forsterkes vesentlig i konstruksjonene.[1] 6. november 1966 ble Ocean Traveler pårent av et forsyningsskip. Det førte til at det ble slått hull i en av pongtongene, som igjen medførte at vann trengte inn i plattformen. Plattformen fikk stor slagside og var nær med å velte, men mannskapet fikk pumpet ballastvann inn i de andre pongtongene og stabilisert plattformen. Hendelsen blir regnet som det første alvorlige uhellet på norsk sokkel.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Den første boringen på norsk sokkel starter». Norsk Oljemuseum. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 26. april 2017.
- ^ Weihe, Hans-Jørgen Wallin. (2018, 7. februar). Ocean Traveler. I Store norske leksikon. Hentet 8. februar 2018.