Obotrittere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Obotrittere (tysk Abodritter, polsk Obodryci) var et vendisk og slavisk folkeslag som på 500-tallet slo seg ned i det nordøstlige Tyskland i det området som i dag heter Mecklenburg og Holstein. På grunn av deres forbindelser til andre slaviske grupper i nærheten blir obotritterne sett på som en undergruppe av polabianske slavere. Øst for dem bodde wilzerne. Historisk sett var obotritterne et folkeslag som gjennom mange år hadde en tett forbindelse med Danmark på godt og ondt.

Obotritterne var involvert i krigshandlinger med danske konger i årene 800-1200 som søkte overherredømmet i den baltiske regionen. Tyske misjonærer som Sankt Vicelinus hadde konvertert obotritterne til kristendommen.

Obotritterne både slåss med og var tidvis skattmessig underlagt de frankiske kongene og deres etterfølgere i øst. I tider krevde obotritterne skatt fra danskene og sakserne, og stundom drev de herjingstog i stor stil mot Danmark, Sverige og så langt nord som Norge. Til felles med andre slaviske grupper ble de ofte beskrevet av frankiske kilder som vendere, noe som også går igjen i nordiske kilder.

I 1170 aksepterte obotritterne å underkaste seg det tysk-romerske riket. Etter underkastelsen ble området hurtig underkastet en tyskifisering, men likevel så sent som på 1400-tallet snakket de fleste småbyene i obotritternes område fortsatt en slavisk dialekt inntil tysk ble det dominerende språket.

Den tyske poeten Johann Heinrich Voss (17511826) som ble født i Mecklenburg-Strelitz likte å identifisere seg selv obotritt for å understreke sin slaviske opprinnelse. Obotritt ble etter hvert svært fjernt og obskurt for å appellere til en spirende nasjonalisme. Deler av obotrittene migrerte sørover og bosatte seg på Den pannoniske slette, som er et landskap mellom elvene Donau og Sava, hvor det området Bács-Bodrog i middelalderens ungarske kongedømme ble oppkalt etter dem.

Historie[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]