Vinter-OL 1994

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra OL i Lillehammer)
Gå til: navigasjon, søk
Lillehammer 1994
De 17. olympiske vinterleker
De olympiske ringer
Vertsnasjon Norge Norge
Deltagernasjoner 67
Utøvere 1.737 (1.215 menn og 522 kvinner)
Idretter 6
Øvelser 61
Åpningsseremoni 12. februar
Avslutningsseremoni 27. februar
Offisielt åpnet av Harald V av Norge
Ildtenner(e) Haakon Magnus av Norge
Deltagernes ed Vegard Ulvang
Dommernes ed Kari Kåring
Åpningsstadion Lysgårdsbakkene Hoppanlegg

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert på Lillehammer fra 12. til 27. februar 1994 etter at byen ble tildelt leken under Den internasjonale olympiske komités kongress i Seoul 15. september 1988. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Deler av lekene fant i tillegg til Lillehammer også sted på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet), i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell i Ringebu kommune og på Gjøvik (Fjellhallen). Beste nasjon ble Russland med elleve gullmedaljer, mens Norge endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

Dette OL var det første i historien som hadde direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for. Dette var også første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL. Dermed ble OL i 1994 arrangert kun to år etter forrige vinter-OL i Albertville i 1992.

«Beste vinterleker noensinne»[rediger | rediger kilde]

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever),[1] en karakteristikk intet annet vinter-OL er blitt hedret med siden.[trenger referanse]

Maskoter[rediger | rediger kilde]

OL-maskotene 1994, «vikingungene» Kristin og Håkon, ble tegnet av Kari og Werner Grossmann. Her er de avbildet på et krus.

«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene. De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var:

Kristin Håkon
Cecilie Søderholm Vidar Rao
Veronica Westhrin Joakim Igesund
Kamilla Haraldstad Even Knudsen
Mari Aalstad Hallgrim Høye Berg
Cecilie Holm Moldegård Lars Henrik Kaasen Thoresen
Britt-Elin Bjørn Henrik Nerhagen
Vibeke Tannvik Ellef Prestsæter
Frida Fossåskaret Joakim Flathaug Ramberg
Thea Røkke Andre Gaathaug

Deltakerland[rediger | rediger kilde]

Lillehammer OL var forøvrig første OL at de tidligere Sovjetrepublikkene (med unntak av de baltiske stater som allerede var med i 1992) deltok som selvstendige nasjoner.

Vignett[rediger | rediger kilde]

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.[2] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Medaljer[rediger | rediger kilde]

De norske gullmedaljene kom ved:

Norske sølvmedaljer kom ved:

Norske bronsemedaljer kom ved:

Kommentatorer[rediger | rediger kilde]

NRK sine kommentatorer under OL-sendingene:

Resultater[rediger | rediger kilde]

Medaljestatistikk[rediger | rediger kilde]

De olympiske ringer
Medaljer – Vinter-OL 1994 Lillehammer
De olympiske ringer
 Nr.  Land Gull Sølv Bronse Totalt
1. Russland Russland (RUS) 11 8 4 23
2. Norge Norge (NOR) 10 11 5 26
3. Tyskland Tyskland (GER) 9 7 8 24
4. Italia Italia (ITA) 7 5 8 20
5. USA USA (USA) 6 5 2 13
6. Sør-Korea Sør-Korea (KOR) 4 1 1 6
7. Canada Canada (CAN) 3 6 4 13
8. Sveits Sveits (SUI) 3 4 2 9
9. Østerrike Østerrike (AUT) 2 3 4 9
10. Sverige Sverige (SWE) 2 1 0 3
11. Japan Japan (JPN) 1 2 2 5
12. Kasakhstan Kasakhstan (KAZ) 1 2 0 3
13. Ukraina Ukraina (UKR) 1 0 1 2
14. Usbekistan Usbekistan (UZB) 1 0 0 1
15. Hviterussland Hviterussland (BLR) 0 2 0 2
16. Finland Finland (FIN) 0 1 5 6
17. Frankrike Frankrike (FRA) 0 1 4 5
18. Nederland Nederland (NED) 0 1 3 4
19. Kina Kina (CHN) 0 1 2 3
20. Slovenia Slovenia (SLO) 0 0 3 3
21. Storbritannia Storbritannia (GBR) 0 0 2 2
22. Australia Australia (AUS) 0 0 1 1
Totalt 61 61 61 183

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Seremoni Arena
Avslutningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Medaljeutdeling Stampesletta stadion
Åpningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Øvelse Arena 1 Arena 2
Aking Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Alpint Hafjell Alpinsenter Kvitfjell Alpinanlegg
Bobsleigh Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Freestyle Kanthaugen Freestyleanlegg -
Hurtigløp på skøyter Vikingskipet -
Ishockey Håkons Hall Gjøvik Fjellhall
Kortbaneløp på skøyter Hamar OL-amfi -
Kunstløp Hamar OL-amfi -
Kombinert Birkebeineren skistadion Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Langrenn Birkebeineren skistadion -
Skihopp Lysgårdsbakkene Hoppanlegg -
Skiskyting Birkebeineren skistadion -

Kritikk av lekene[rediger | rediger kilde]

OL på Lillehammer høstet endel kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Til sammenligning ble sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. Endel kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lillehammer-OL - det største løftet». NRK.no. 18. august 2010. Besøkt 25. november 2013. 
  2. ^ «Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident». YouTube. 6. august 2007. Besøkt 25. november 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]