O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond
O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond
Knut Kavli, stiftelsens grunnlegger
Grunnlegger(e) Knut Kavli[1]
Type Stiftelse[2]
Org.nummer 938 503 583
Stiftet 25. april 1962[3]
Hovedkontor Midtun
Styreleder Aksel Mjøs[4]
Formål Å fremme humanitære formål, forskning og kultur
Nettside kavlifondet.no

O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond er en stiftelse som eier Kavlikonsernet og forvalter konsernets overskudd for å støtte allmennyttige formål.

Kavlifondet ble stiftet av Knut Kavli i 1962 for å sikre at Kavli også i fremtiden skulle drives etter intensjonene far Olav Kavli og sønnen Knut hadde da de bygde opp selskapet på begynnelsen av 1900-tallet.

Det formelle navnet er O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, men i dagligtale brukes benevnelsen Kavlifondet. Noe av overskuddet i Kavlikonsernet brukes til å reinvestere og videreutvikle virksomheten, mens resten brukes til å støtte forskning, kultur og humanitære formål.

Historien om fondet[rediger | rediger kilde]

Kavli-eventyret begynte i 1893, da Olav Kavli tok sitt handelsbrev som selvstendig næringsdrivende i Bergen. Olav viste seg raskt som en nyskapende og innovativ forretningsmann. Etter mye prøving og feiling, kunne han i 1924 presentere Primula – verdens første holdbare smøreost. Lanseringen av Primula var gjennombruddet for Kavli, og den dag i dag er osten fortsatt et viktig produkt i Kavlis sortiment.

Blikk mot verden[rediger | rediger kilde]

Men Olav var ikke bare opptatt av produktutvikling og innovasjon. Han var også en dyktig markedsfører som visste å orientere seg internasjonalt. Tidlig skjønte han at norske fabrikanters eksport av ost til utlandet var for variert i mengde, kvalitet og emballasje.

Olav lagde derfor gode produksjonsrutiner for å levere kontinuitet og forutsigbarhet til forbrukerne, og bygde sterke handelsrelasjoner internasjonalt gjennom mange forretningsreiser til blant annet Amerika.

Far og sønn[rediger | rediger kilde]

Samme år som Primula kom på markedet, tok Olav opp sin sønn Knut Kavli som likeverdig partner i selskapet. Far og sønn jobbet sammen side om side, og fortsatte i Olavs internasjonale ånd ved å etablere fabrikker i Danmark i 1935 og England året etter. I 1933 opprettet de også et salgskontor i Stockholm, og fra 1940 begynte produksjonen ved egen fabrikk i Sverige. Da Olav Kavli døde i 1958, ble Knut ansvarlig for å føre driften av selskapet videre.

Stiftelsen – arven etter Knut[rediger | rediger kilde]

Knut var som sin far en samfunnsbevisst borger. Men uten barn hadde han i motsetning til faren ingen naturlige arvtakere. Ønsket om å sikre at konsernet hadde en langsiktig og samfunnsengasjert eier som kunne drive Kavli videre førte derfor til at han i 1962 stiftet Kavlifondet – en veldedig stiftelse der han plasserte alle selskapets aksjer. Kavlifondet sto dermed som eier av Kavlikonsernet, og i vedtektene ble det slått fast at overskuddet fra Kavli skulle fordeles til forskning, kultur og humanitære formål.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Kavlifondet har et styre som selv oppnevner nye medlemmer når noen fratrer. Per juni 2011 består styret av Reidar Lorentzen (styreleder), Solfrid Lind, Aksel Mjøs og Tor Andersen. Daglig leder Inger Elise Iversen er eneste administrativt ansatte.

Tildeling av støtte[rediger | rediger kilde]

Tildelingene fra Kavlifondet varierer fra år til år ut fra konsernets overskudd og aktuelle prosjekter. Fondet har de siste årene gått fra å støtte mange små prosjekter til å konsentrere seg om færre og større prosjekter som tydeligere representerer fondets formål.

Kavlifondet tar derfor ikke imot søknader. Det er likevel mulig å sende korte prosjektskisser til Kavlifondet for en foreløpig vurdering.

Kavlifondet har et langsiktig samarbeid med flere organisasjoner og institusjoner, og støtter både nasjonale og internasjonale prosjekter.

Olav Kavli[rediger | rediger kilde]

Olav Kavli

Olav Kavli (1872–1958) vokste opp i små kår utenfor Molde, men reiste til Bergen i 1890 der han tok handelsbrev og etablerte egen ostehandel. Olav utvidet i perioden frem til 1910 med handelsforbindelser til England, Sverige, Danmark og USA. Han startet meieri i Sandnes i 1914 og fikk gjennombrudd med lanseringen av osten Primula i 1924 – verdens første holdbare smøreost, basert på ideer fra studiereiser til Sveits, Serbia og Bulgaria. Ved å smelte sammen det beste fra yoghurten og osten, oppnådde han bløt ost og god holdbarhet.

Knut Kavli[rediger | rediger kilde]

Knut Kavli

Knut Kavli (1896–1965) ble medeier i 1924. Han fikk ansvar for driften i Norge siden Olav reiste mye og utviklet agenturer i USA, Hellas, India og Afrika. Verdens første tubeost ble lansert og tilpasset enkelte land og deres markeder. Allerede før andre verdenskrig eksporterte de til over 50 land. Knut Kavli var gift med den kjente svenske skuespillerinnen, teaterregissøren og -direktøren Karin Kavli. De hadde ingen barn, og Knut etablerte gjennom gavebrev 25. april 1962 O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond og fikk overført samtlige aksjer i Kavlikonsernet til fondet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]