Nytte-kostnadsanalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den nye Svinesundbrua er et eksempel på usikkerhet man kan møte i omfangsvurdering. Er det et negativt inngrep fordi det berører naturlandskapets egenverdi eller overskygges dette av at det nye byggverket har en flott estetisk utforming?

Nytte-kostnadsanalyse er en metode for å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative offentlige tiltak før beslutninger fattes. Slike konsekvenser omfatter blant annet kostnader som skal belastes offentlige budsjetter, inntektsendringer for private husholdninger og næringslivet, og virkninger for miljø, helse og sikkerhet. Kunnskap om konsekvensene muliggjør rasjonelle avveininger om bruken av offentlige midler, og kan også bidra til å klargjøre den offentlige debatten om tiltakene. Nytte-kostnadsanalyser er dermed en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en systematisk metode kan gjøre det lettere å sammenlikne konsekvenser ved flere ulike tiltak.

I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes alle effekter av det offentlige tiltaket så langt det lar seg gjøre. Denne verdsettelsen brukes til å veie betydningen av de ulike effektene mot hverandre. Dersom en legger sammen den beregnede verdien av alle effektene ved et tiltak og summen blir positiv, sier en at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Effektene skal måles opp mot ressursenes verdiskaping i beste alternative anvendelse. Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes i nytte-kostnadsanalyser er at kroneverdien av en positiv effekt skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den. At et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vil derfor bety at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster.

Nytte- og kostnadsvirkninger av et tiltak oppstår sjelden på samme tidspunkt. En må derfor ha en metode som gjør det mulig å sammenlikne og summere effektene som påløper i ulike år. Den vanligste metoden for en slik sammenlikning er å omregne de årlige nytte- og kostnadsvirkningene til en nåverdi. Nåverdien er kroneverdien i dag av de samlede nytte- og kostnadseffekter som påløper i ulike perioder. Når man beregner nåverdien av et tiltak, blir framtidige effekter diskontert med en positiv diskonteringssats. En konsekvens av dette er at virkningene teller mindre jo lenger fram i tid de kommer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]