Nytt digitalt nødnett

Nytt digitalt nødnett er et kommunikasjonsnett for nød- og beredskapstjenester i Norge. Det skal sikre effektiv og sikker kommunikasjon internt i blålysetatene, som før har hatt hver sine kommunikasjonsnett.

Historie og formål

Beslutningen om å bygge det nye nødnettet ble fattet av Stortinget 2. desember 2004, og vel to år senere,18. desember 2006, ble det vedtatt at et første utbyggingstrinn for det nye nødsambandet skulle igangsettes. Saksordfører i stortinget var Einar Holstad (KrF). Kontrakten for utbyggingen av det nye, digitale nødnettet ble tildelt Nokia Siemens Networks og signert 22. desember 2006. Kontrakten er Europas til nå største nødnettkontrakt. Et eget direktorat, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), ble opprettet 1. april 2007 for å styre utbyggingen av det nye, digitale kommunikasjonsnettet. Direktoratet er underlagt Justisdepartementet og skal forvalte nettet når det er ferdig.

Arbeidet med å innføre nødnett i politi- (SAMPOL), brann- og helsetjenesten gjennomføres som et samarbeid mellom justis- og helsesektorene hvor Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har etablert egne prosjekter for å ivareta krav og forpliktelser.

Målet med det digitale nødnettet er først og fremst å tilrettelegge for mer effektiv og sikker kommunikasjon internt i og mellom, politi-, brann- og helsetjenesten. Innføring av nettet vil gi nødetatene et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til dagens samband hvor hver enkelt etat har separate, analoge radionett.

Det digitale nettet vil utnytte frekvensressursene bedre enn de gamle analoge nettetene og tillate flere brukere pr. MHz. Det vil også gi bedre talekvalitet og umuliggjøre avlytting av sambandstrafikken.

I tillegg til de tre nødetatene (Politi, Helsevesen og Brannvesen) vil potensielle brukere av nødnettet være Forsvaret, Sivilforsvaret, Fengselsvesenet og frivillige organisasjoner.

Kontrakten for utbygging av nødnettet er i 2012 overtatt av Motorola Solutions.

Utbygging

Det digitale kommunikasjonsnettet bygges og idriftsettes trinnvis, distrikt for distrikt. Utbyggingsperioden pågår mellom 2008 og 2015. Utbygging av første trinn (fase 0) er avsluttet og omfatter 54 kommuner i Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker, Bærum og Søndre Buskerud. Det nye nødnettet ble offisielt åpnet i Fredrikstad 17. august 2010.

Basert på evaluering av første utbyggingstrinn samt enstemmig innstilling fra Stortingets Transport og Kommunikasjonskomité, vedtok Stortinget 9. juni 2011 landsdekkende utbygging av Nødnett.

Per mai 2011 har Politiet, inkludert UP og PST, tatt i bruk det nye, digitale nødnettet i de seks politidistriktene som inngår i første utbyggingstrinn. I brannvesenet har Alarmsentral Brann Øst i Moss og Oslo brann- og redningsetat (OBRE) koblet seg på det nye nettet. I helsevesenet har AMK-sentralene i Østfold, Oslo/Akershus og Buskerud tatt systemet i bruk, samt ambulansetjenesten og deler av akuttmottakene og legevaktsentralene i området.

Etter planen skal landsdekkende Nødnett bygges ut etter følgende faseinndeling:

• Fase 1: Hedmark, Oppland
• Fase 2: Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder
• Fase 3: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
• Fase 4: Møre og Romsdal, Trøndelag
• Fase 5: Nordland, Troms, Finnmark

Teknisk oppbygning

Det digitale nødnettet består på et overordnet nivå av tre hoveddeler:

• Et kjernenett, som utgjør “intelligensen” i nettverket. Kjernenettet består av en rekke nettelementer, som svitsjer, rutere og servere.
• Et radionettverk med svært høy dekningsgrad for radioterminaler innendørs og utendørs. Radionettverket består av basestasjoner montert i master eller på bygninger.
• Et transmisjonsnett som transporterer data mellom kjernenett, basestasjoner og etatenes kommunikasjonssentraler, samt andre nett som nødnettet er tilkoblet.

Nødnettet overvåkes fra et sentralt driftssenter.

Teknologi

Nødnettet baseres på TETRA-teknologi levert av Motorola. TETRA-standarden er utviklet spesielt for nødkommunikasjon, og er brukt av flere andre land i Europa.

Brukerutstyr

Nødnettet kan benyttes fra to typer brukerutstyr: Radioterminaler (håndholdte eller kjøretøymonterte) og operatørutstyr i en kommunikasjonssentral. Det vil leveres om lag 40 000 terminaler til nødetatene for bruk i nødnettet. Det skal også leveres betjeningsutstyr til sentralene der nødetatene styrer sin operative virksomhet; politiets operasjonssentraler og lensmannskontorer, brannvesenets fagsentraler og helsevesenets akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK), akuttmottak og legevaktsentraler.

Bedre informasjonssikkerhet

Det nye, digitale nødnettet vil gi bedre informasjonssikkerhet enn dagens analoge nettverk. I hovedsak er det to typer sikkerhetsmekanismer som vil sørge for sikker flyt av informasjon mellom brukere. Den ene er autentisering, den andre kryptering. Autentisering innebærer at hver radioterminal identifiseres i nettet, samtidig som terminalen selv gjenkjenner og aksepterer nødnettet før pålogging. Kryptering vil si at man gjør informasjon på nettet, både tale og data, uforståelig for alle som ikke har korrekt nøkkel for å gjøre informasjonen tilgjengelig igjen. Nødnettet bruker flere krypteringsmekanismer for å stenge uvedkommende ute. En av krypteringsmekanismene som brukes er luftgrensesnittkryptering. Luftgrensesnittkryptering gjør at all telekommunikasjon mellom radio og basestasjon er sikret. I tillegg gir nødnettet mulighet for ende-til-ende-kryptering, som innebærer en ytterligere sikring av kommunikasjon mellom sluttbrukere, der all teletrafikk krypteres hele veien fra sender til mottaker. Krypteringsmulighetene vil brukes forskjellig i de ulike etatene, men alle brukerne kan være trygge på at uvedkommende ikke kan lytte til samtalen deres. Tapte eller stjålne terminaler vil kunne stenges ute fra nettverket.

Nødnettets egenskaper

Nødnettet kan beskrives ved følgende sentrale egenskaper:

• Nødnettet får god dekning innendørs og utendørs. Ferdig utbygd vil det dekke 80 prosent av landets areal og nær 100 prosent av befolkningen.
• Brukerne kan kommunisere i grupper, der én kan snakke om gangen, eller individuelt som ved vanlig telefoni. I tillegg kan brukerne kommunisere direkte mellom radioer, som ved walkie-talkie.
• Mulighet for sammenkobling av grupper fra ulike etater for effektiv samhandling.
• Utalarmering med svarfunksjon gir mulighet for hurtigere utrykning og bedre ressursbruk.
• Avlyttingssikkert samband for å sikre at personopplysninger og annen sensitiv informasjon ikke kommer på avveie.
• Egen sikkerhetsalarm for økt personellsikkerhet.
• Dataoverføring gir muligheter for overføring av bilder, telemetri (eksempelvis medisinske måledata), databasetilgang, etc.
• Helikopter og fly kan bruke Nødnettet i opptil 8.000 fot over havet.
• Flyttbare basestasjoner kan brukes der det ikke kan etableres fast dekning.
• Kommunikasjon med andre nett, for eksempel offentlige telenett, Kystradioen, Jernbanens nett, Forsvarets telenett og nødnett i Sverige og Finland.

Diskusjonen rundt strålefaren knyttet til de nye radioterminalene benyttet i nødnettet

Flere lokal- og regionalaviser har siden utbyggingen av det nye nødnettet startet, formidlet saker der naboer til nye eller eksisterende radiomaster har vært bekymret for strålefaren knyttet til basestasjoner som vil bli benyttet i det nye nødnettet. Vurderinger gjort av Statens strålevern viser at antenner for det nye nødnettet plassert på master, hustak eller fasader normalt ikke vil utsette publikum for nivåer som overstiger grenseverdiene for stråling. For utstyr basert på TETRA-teknologi, har strålingen vist seg å være lavere enn for konvensjonelle GSM-basestasjoner. På bakgrunn av undersøkelsene har Strålevernet fastslått at det ikke ser ut til å være noen særskilt helserisiko for befolkningen generelt.

Eksterne lenker

• Direktoratet for nødkommunikasjon
• Helsedirektoratet Prosjekt Nødnett helse
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Politiets data- og materielltjeneste
• Motorola Solutions