Nyttårstalen 2006

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nyttårstalen 2006 ble holdt av Kong Harald nyttårsaften, 31. desember 2006. I talen sa han at det viktigste for oss alle[hvem?] er å få være seg selv, både med skavanker og det som er vellykket. Han nevnte H. C. Andersens fortelling om Piken med svovelstikkene og sa at et sivilisert og humanistisk samfunn står sin prøve i forhold til hvordan man tar seg av de svakeste.

Menneskeverd[rediger | rediger kilde]

Kongen brukte Nordahl Griegs ord «Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd» som innledning til denne delen av talen. Den linjen er hentet fra diktet Til Ungdommen. Kongen omtalte to sider av menneskeverdet: Hvordan vi[hvem?] tar vare på hverandre og hvordan vi har ansvar for fellesskapet. Dette utdypet han med en fortelling om en invitasjon Kongehuset hadde fått om en barnekunstutstilling hvor overskuddet skulle gå til skolegang, mat og klær til arbeidende barn og unge i Andesfjellene nord i Peru. Selv om ingen fra Kongehuset kunne besøke utstillingen, satte han pris på initiativet og omtanken for barn langt borte som ikke har det så godt som barn i Norge.

Mangfold[rediger | rediger kilde]

Kongen siterte også lyrikeren Inger Elisabeth Hansen. Hun sier i et dikt: «Det viser seg at noen i praksis ikke finnes. I praksis faller stadig deler av menneskeheten utenfor». Det sitatet er fra diktsamlingen Fraværsdokumenter som kom ut i 2000. Kongen sa at det er lett å vende seg bort når vi ser at noen sliter med livet sitt eller holdes utenfor av sykdom, hudfarge, foreldres feilgrep eller minoritetsbakgrunn. Han håpet at dagens mangfold har gitt oss[hvem?] et samfunn som er blitt flinkere til å akseptere mangfoldet.

Marte Svennerud[rediger | rediger kilde]

Kongen siterte også Marte Svenneruds «Itteno knussel, je tek dem alle sju» fra novellen av Barbra Ring og sa at noe av det som hadde imponert ham mest var å se hvordan hjelpeorganisasjonene makter å engasjere nye generasjoner og at årets TV-aksjon hadde satt ny rekord.

Mohammad Yunus[rediger | rediger kilde]

I sin omtale av vinneren av Nobels fredspris, Muhammad Yunus, kom kongen inn på begrepet «utvikling nedenfra», som et virkemiddel til å fremme demokrati og menneskeretter og avskaffe fattigdom. Håpet er et virkekraftig element i denne sammenhengen, og kongen mente vi[hvem?] måtte ta vare på muligheten vi[hvem?] har til å avskaffe fattigdom i vår tid.

Minnene[rediger | rediger kilde]

Gjennom Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteterGimle i Oslo skal man ta vare på minner vi[hvem?] ikke må glemme, sa kong Harald og pekte på det paradoksale i at senteret for de brune krefter er blitt stedet som vitner om de gode krefters seier. Ettersom tidsvitner fra 2. verdenskrig snart ikke lenger er blant oss, er det viktig å ta vare på kunnskapen gjennom bevisst vern slik at ikke bruddet på menneskeretter skjer to ganger, både ved at det gjøres og ved at det glemmes. Ved ikke å glemme hindrer man nye overgrep, sa kongen. Han pekte også på at man trenger å ivareta samvittigheten og at de unge er flinke til det. Kanskje er det de unges glød og iver som bringer vårt samfunn framover, undret kongen i en refleksjon over korrupsjon og uærlighet i samfunnet.

Moralsk bevissthet[rediger | rediger kilde]

Moderne demokrati bygger på forestillingen om at vi skal bidra og ta imot, sa kongen videre. For å nyte må vi yte, og denne kunnskapen må bringes videre til nye generasjoner. Her nevnte kongen undervisningsopplegget Steg for steg som er tatt i bruk i mange skoler og barnehager. Hovedansvaret for barnas oppdragelse ligger hos foreldrene, slo kongen fast, samtidig som han berømmet arbeidet som legges ned i barnehager og skoler. Det er en karakter som ikke står på noe vitnemål, men som ligger i grensesetting og omtanke for andre. Ettersom vi kan både løfte hverandre og knuse hverandre, har vi mange utfordringer, også i møtet med vår nye, flerkulturelle virkelighet. Å møte en annen med respekt er å lytte til en tanke og ta imot et hjerte – og trå varsomt i ukjent terreng, sa kongen, som manet til å løfte fram verdier som gammeldags folkeskikk, vennlighet og nestekjærlighet.

En sjelden gave[rediger | rediger kilde]

Kongen avsluttet sin tale med å sitere fra sangen Hver dag er en sjelden gave, hvor det heter i andre verset, som han siterte i sin helhet:

Hver dag er igjen et ansvar, et stort og alvorlig krav,
Hver aften står hvite stjerner og spør deg om hva du gav?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]