Nynorsk
Begrepet nynorsk er flertydig:
- Nynorsk, før 1929 kalt landsmål, er den ene av to offisielle skriftnormer for norsk språk. Den andre er bokmål. Nynorsk og bokmål er etter likestillingsvedtaket av 12. mai 1885 og lov om målbruk i offentleg teneste av 1980 likestilt som offisielle målformer. Nynorsk brukes i dag av mellom 10 og 15 prosent av befolkningen.
Denne artikkelen tar for seg betydning 1. - Nynorsk er betegnelse på det yngste og mest uavhengige nåværende stadium av norsk, til forskjell fra gammelnorsk og mellomnorsk. Skillet mellom nynorsk og mellomnorsk blir vanligvis satt til tiden omkring 1550/1600. I denne betydningen (dvs. moderne norsk) er alle moderne skriftnormer av norsk nynorsk, det være seg nynorsk, bokmål, landsmål, høgnorsk eller riksmål.
- Nynorsk, brukt som adjektiv i tilknytning til både 1. og 2. ovenfor.
Nynorskens dannelse
Etter å ha reist rundt i Norge i fire år utgav Ivar Aasen i 1848 Det norske Folkesprogs Grammatik og i 1850 Ordbog over det norske Folkesprog. I 1853 kom Prøver af Landsmaalet i Norge, som var Aasens forslag til en ny norsk skriftnormal basert på dialektene han hadde samlet inn. Verkene tok hovedsakelig for seg dialektene på Vestlandet, det indre Østlandet, Trøndelag og den sørlige delen av Nordland. Sør-Østlandet og Sørlandet ble mindre grundig behandlet, fordi de i lys av nasjonalromantikken ble sett på som for påvirket av dansk til å gjenspeile stedenes opprinnelige dialekter.
Nynorsk ble konstruert av de delene som var felles for dialektene i Aasens undersøkelse. I de tilfellene der dialektene avvek vesentlig fra hverandre, fulgte Aasen den historisk/etymologiske metoden. Det vil i korthet si at han lette etter den felles opprinnelsen til de varierende formene. Der dialektene for eksempel varierte mellom former som gutta, gutane, gutan og guttane, valgte Aasen skrivemåten gutarne som han mente lå nærmest den formen de øvrige hadde utviklet seg fra. I noen tilfeller førte dette til bruk av former som ikke lenger var i bruk i noen dialekter. Mye av dette har blitt fjernet eller gjort valgfritt i senere normeringer.
Nynorskstatistikk
Det er vanskelig å si hvor stor del av Norges befolkning som bruker nynorsk som sitt hovedmål, men et estimat ligger på rundt 10-12 % [1]. I St.meld. 48 2002-2003 slås det fast det at «nynorsk i aukande grad har vorte et vestlandsspråk».
I 2002 hadde 27 % av kommunene (som tilsammen utgjør 12 % av befolkningen) nynorsk som vedtatt målform versus 37 % bokmål, 36 % var nøytrale i forhold til målform. Av 4 549 norskspråklige utgivelser i Norge i 2000 var 8 % på nynorsk og 92 % på bokmål eller riksmål. Per 1. oktober 2002 hadde 89 679 elever, det vil si 14,7 % av elevene i grunnskolen, nynorsk som hovedmål. De aller fleste av disse bor på Vestlandet, hvor nynorskandelen ligger på 45,24 %. Utenfor Vestlandet var i 2003 nynorskandelen på 2,7 %. Andelen har vært synkende i hele etterkrigstiden, og andelen som har nynorsk som målform i videregående skole er formodentlig endel lavere, selv om eksakte tall ikke finnes. 10-11 % av norske rekrutter oppgir nynorsk som målform, og 11 % får selvangivelsen på nynorsk. 8,46 % av Postbankens kunder oppgir nynorsk som målform.
Nynorskens stilling i samfunnet er tildels en årsak til, og tildels et resultat av myndighetenes språkpolitikk. En forklaring på at nynorsken er på vikende front kan også søkes i urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet etter 1950.