Nykøbing slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det annet Nykøbing slott oppført i 1594, litografi fra før 1767
Dronning Sophie av Danmark og Norge førte sin enketilværelse på Nykøbing, hvor hun akkumulerte store rikdommer. Hans Knieper, 1578, Rosenborg slott

Nykøbing slott var et kongelig slott som lå i Nykøbing Falster. Det antas at den eldste borgen på stedet ble oppført i siste halvdel av 1100-tallet. Slottet ble i hovedsak benyttet av kongen for å administrere de danske besittelsene i Estland.

Ca. 100 år senere bodde Kristoffer Is enke, Margarete Sambiria, som enkedronning på slottet. I 1253 ble det overtatt av Lybækkerne som samtidig brente ned Nykøbing by. I 1320 ble det inntatt av Kristoffer II som selv satt som fange her de følgende årene.

Slottet har flere ganger vært ramme rundt politiske møter, blant annet i 1399 da dronning Margrete og Hansaforbundet ble enige om en felles opptreden mot Fetaljebrødrene, og i 1507 avsluttet man en strid mellom kong Hans og Hansaforbundet.

Etter hvert ble slottet nedslitt og i 1588 godkjente Kong Frederik II arkitekt Philip Brandins utkast til et nytt slott. Kongen døde samme år og det ble hans unge enkedronning Sophie som kom til å forestå oppføringen. Etter ektefellens død hadde hun fått krongodset som livgeding, dvs. som enkepensjon.

Det annet Nykøbing slott[rediger | rediger kilde]

Slottet sto ferdig i 1594 og var et renessanseslott på linje med Kronborg og Frederiksborg. Det besto av fire sammenbygde fløyer i tre etasjer i rød tegl og sandsten. I vestfløyen fantes et innbygget nesten kvadratisk tårn med spir, og på slottets utvendige hjørner, var påbygget karnapper som også hadde spir. Adgang til husets etasjer foregikk via trappetårn i slottsgårdens fire hjørner, og selve adgangen til slottsgården foregikk via en port i nordfløyen.[1]

Sophie residerte på slottet frem til sin død i 1631. Enkedronningen skapte seg en formue på driften av slottet, hvor hun drev med landbruk, skogbruk og anla meiereier og fiskedammer. Fiskedammene inneholdt karper, en delikatesse dengang.

Senere ble slottet benyttet av hennes sønnesønn «den udvalgte prins» Christian og hans ektefelle prinsesse Magdalena Sibylla, og ble i denne periode utvidet med voldgraver og bastioner.

Slottet ble etter dette flere ganger benyttet som enkesete for danske dronninger. Men slottet forfalt og i 1766 ble det besluttet å selge det. Året etter ble slottet solgt på auksjon med nedrivning for øye. Bygningsmaterialer herfra kan den dag i dag finnes i hus i området slottet lå.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]