Nye Novelletter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nye Novelletter er Alexander Kiellands andre novellesamling, fra 1880.

Torvmyr[rediger | rediger kilde]

Kitty Kiellands maleri Torvmyr
Wikisource Torvmyr – originaltekst fra Wikikilden

Samlinga åpner med den korte novelletten Torvmyr, der Kielland overraskende legger synsvinkelen til et dyr – en gammel ravn. Det er et virkemiddel han bruker med stort mesterskap også i andre fortellinger i samlinga, og av og til i romanene. Ravnen gir til beste en refleksjon over de foretaksomme menneskene, som ikke kan la noe urørt natur være i fred, men kultiverer og domestiserer alt av natur for sine egne formål.

Novellen er skrevet til en tegning av forfatterens søster, maleren Kitty Kielland. Hun fulgte senere opp temaet med maleriet Torvmyr (1880), og ble presentert på Salongen i Paris, og flere senere malerier fra jærlandskapet.

Siesta[rediger | rediger kilde]

Wikisource Siesta – originaltekst fra Wikikilden

I Siesta kommer Kiellands innlevelse i musikken til uttrykk. Her er en skildring av musikkens makt forbundet med et angrep på overklassens likegyldighet og uforstand. Handlinga finner sted i Paris, i et løst sammensatt selskap av rike og forspiste mennesker fra mange land. En ukjent ire besørger musikken, som i stigende grad gir stemme til verdens fattige og undertrykte. Den gode stemninga spoleres, men det viser seg at tilhørerne likevel ingenting har forstått.

En Skipperhistorie[rediger | rediger kilde]

Wikisource En Skipperhistorie – originaltekst fra Wikikilden

En Skipperhistorie er en underfundig allegori over temaet konservatisme og radikalisme. Skipperen og styrmannen vegrer seg mot å la skuta seile, men gir en kort stund etter for press og tillater at det kastes loss. Mannskapet jubler over den friske seilasen, men brått lar skipperen ankeret gå, og ender med å belære mannskapet om hvilken fare de har utsatt seg for: Ja – heldigvis! – denne Gang gik det godt! men nu haaber jeg ogsaa, at enhver af Jer vil have lært, hvor farligt det er at laane Øre til diss umodne Opviglere, der aldrig kunne være i Ro og lade Udviklingen – som Styrmanden siger – gaa sin naturlige Gang.

Folkefest[rediger | rediger kilde]

Wikisource Folkefest – originaltekst fra Wikikilden

Folkefest handler om to nygifte som tilbringer en av hvetebrødsdagene i en forstad til Paris. Her morer de seg godt på et tivoli som frambyr alle slags folkelige forlystelser. Den gode stemningen forandrer seg til sin motsetning idet de tar en snarvei og kommer på baksida av salgsbodene og sirkusteltene og ser loslittheten og fattigdommen grine mot seg.

En Abekat[rediger | rediger kilde]

Wikisource En Abekat – originaltekst fra Wikikilden

En Abekat er en spøkefull historie om en juridisk kandidat som er oppe til eksamen, og som berger seg igjennom ved en skjebnens tilskikkelse. Kielland utfolder her et overskudd av vidd, og får samtidig gitt noen velretta spark til akademia og til jussen i særdeleshet.

En god Samvittighet[rediger | rediger kilde]

Wikisource En god Samvittighed – originaltekst fra Wikikilden

I En god Samvittighet når Kielland et toppunkt i bitende ironi over borgerskapets fruer og deres trang til veldedighet mot de fattige. Fru Warden har satt seg fore å oppsøke fattigdommen for å se med sine egne øyne og hjelpe der det trengs. Hun viker gysende tilbake når hun innser at noe slikt som en edel fattigdom ikke finnes, og kan trygt konkludere med at den slags mennesker verken kan eller bør hjelpes.

Præstegården[rediger | rediger kilde]

Wikisource Præstegaarden – originaltekst fra Wikikilden

Præstegården er en lang fortelling om en landsens prestedatter som har vokst opp morløs under farens beskyttende oppsyn. Han har gjort sitt beste for å skåne henne for livets realiteter, og når hun en sommerdag blir utsatt for en ung bymanns oppvartning, er hun fullstendig uforberedt. Fortellinga er et innlegg mot en borgerlig-kristelig barneoppdragelse som unnlater å forberede barn og unge på livet. Fortellinga åpner og slutter med en skildring av henholdsvis vårens og høstens komme, der Kielland viser seg som en mesterlig naturskildrer. Igjen bruker han grepet med å la dyr, planter og naturkrefter tenke, føle og handle.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Nye Novelletter – originaltekst fra Wikikilden