Ny-avantgarden i politisk 1970-talls kunst
Ny-avantgarden i politisk 1970-talls kunst er betegnelsen på den nye politisk ideologiske kunsten på 1960–70-tallet, i motsetning til historiske avantgarden fra starten av 1900-tallet.[1]
Morten Krohg var en eksponent for denne kunsten i Norge og skal ha sagt [2]:
- «Det mer eller mindre ideologiske formspråk blir en del av den nye avantgarden (…) Man ønsker en ny sosial og realistisk kunst, en kunst alle forstår på likt grunnlag».
Med dette mente man at kunsten skulle virke så sterkt at den kunne bygge bro mellom folk og eliten i samfunnet. Kunsten skulle peke på løsninger og vise sosialismen som det rette alternativet [3]. Arbeidsfolket skulle stå fram som seirende og ikke lidende, bilde skulle formidle en positiv holdning, skape forventning og håp [3]. Håpet skulle hjelpe folk til å holde motet oppe i påvente av den store politiske omveltningen. Omsorg skulle bli vist i bildespråket samtidig som et politisk problem var i fokus [3].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Huyssen, Andreas, 1984, Mapping the Postmodern, New German Critique 33, Telos Press.
- ^ Veiteberg, Jorunn, 1982, ”Kunst og kvinnekamp: ein analyse av og refleksjonar omkring tre utstillingar i Bergen 1975-1980”, Hovudfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen.
- ^ a b c Veiteberg, Jorunn, 1998, Den Norske plakaten: hos Nasjonalbiblioteket