Nutasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Nutasjon (astronomi))
Gå til: navigasjon, søk

Med Nutasjon (fra latin nutare «nikke») forstår en innen astronomi den lille, periodiske variasjonen som er overlagret jordaksens presesjonsbevegelse. Periodetiden er 18,6 år og amplituden er er 9,2" rettvinklet til ekliptikken og 6,8" parallell til ekliptikken. I tillegg finnes en komponent med amplitude under 1" og kortere periode.

Begrepet nutsjon innen astronomi adskiller seg noe fra nutasjon slik det brukes innen innen snurrebassteori der nutasjon betegner bevegelsen om aksen for dreiemomentet.

Grunnlag[rediger | rediger kilde]

Skjematisk fremstilling av rotasjon (grønn), presesjon (blå) og nutation (rød) for jordaksen

Jordaksens retning i rommet er ikke konstant. Den største bevegelsen er presesjon, en kjegleformig bevegelse om normalvektoren til ekliptikken med en åpningsvinkel på ca 23,5° og med en periode på ca 25 780 år. Overlagret denne bevegelsen ligger en periodisk, raskere og mye mindre bevegelse, nutasjon. I det vesentlige kommer disse bevegelsene fra dreiemomentet til gravitasjonskreftene fra månen og sola på jorda, som har et svakt eliptisk tverrsnitt. Nutasjon oppstår ved at dreiemomentet ikke er kostant, men påvirkes av solens og månens baner relativt til jorden i et periodisk mønster.

Hovedandelen av nutasjonen endrer retningen på jordaksen med en amplitude på ca 9,2" rettvinklet på ekliptikken og 6,8" parallell med ekliptikken med en periode på 18,6 år. Den forårsakes av en langsom forskyvning av månens bane som vinkler ca 5,1° med ekliptikken og hvis baneplanknute dreier seg 360° i løpet av 18,6 år.

Varigheten av en nutasjonsperiode er mer nøyaktig:

18,61296 julianske år eller 6798,3835 dager (gjyldig for epoken J2000.0).[1]

I tillegg til denne hovedandelen til nutasjon finnes også flere bidrag med kortere periode, helt ned til en halv måned. Disse beveglesen er små, under ".

Historie[rediger | rediger kilde]

Nutasjonseffekten ble først oppdaget i 1728 av James Bradley da han utføret nøyaktige analyser av stjernekoordinater. Årsaken fant en imidlertid først 20 år senere. Nutasjon er av samme størrelsesorden som aberrasjon en annen effekt som også ble oppdaget av Bradley.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ P.K. Seidelmann (Hrsg.): Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac, University Science Books, Mill Valley, Ca. 1992, S. 114

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]