Nummerstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En Nummerstasjon er en kringkaster med spesielle sendinger med lister av nummer eller uforståelige meldinger i morsealfabetet.[1] Stemmene er ofte laget ved talesyntese og blir sendt ut på en rekke forskjellige språk. Stemmene er ofte fra kvinner, selv om stemmer fra menn og barn også brukes.

Utdrag fra en engangsnøkkelblokk.

Nummerstasjoner har eksistert siden etter andre verdenskrig og det anslås at de benyttes av etterretningsorganisasjoner for å sende hemmelige meldinger til agenter.[2] Siden meldingene kringkastes så kan de mottas hvor som helst i verden med en vanlig radiomottaker og den krypterte meldingen kan dekodes av en som har korrekt engangsnøkkel (one-time pad på engelsk).

Denne teorien har ikke blitt offisielt bekreftet av noen etterretningsorganisasjon og med få unntak[3] så har ingen radioamatør mottatt noe QSL-kort fra nummerstasjoner, noe som er vanlig respons fra en ordinær radiostasjon.[4]

En nummerstasjon som var godt kjent blant interesserte i Storbritannia var «Lincolnshire Poacher», som ble antatt å sende meldinger for det britiske Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6).

I USA har en rekke spioner for Cuba blitt dømt («Cuban Five», Ana Belen Montes osv.) hvor det i rettssakene har fremkommet at de har fått hemmelige meldinger fra cubanske nummerstasjoner som sendte på kortbølge.[5][6][7]

Tilsvarende har det blitt anslått at USA bruker nummerstasjoner for å kommunisere kryptert informasjon til personer i andre land.[5] Det hevdes også at USAs State Department (utenriksdepartement) drev stasjoner med kallesignalene KKN50 og KKN44 for å kringkaste tilsvarende nummermeldinger eller tilsvarende trafikk.[8] [9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olivia Sorrel-Dejerine (16. april 2014). «The spooky world of the 'numbers stations'». BBC News. 
  2. ^ «The spooky world of the 'numbers stations'», artikkel fra BBC News Magazine 16. april 2014
  3. ^ stations KKN44, BFBX and OLX Mason, Simon. «Shortwave Espionage». Besøkt 28. oktober 2011. 
  4. ^ Helms, Harry L. (1981). «Espionage Radio Activity». How to Tune the Secret Shortwave Spectrum. Blue Ridge Summit, PA: TAB Books Inc. s. 52. ISBN 0830611851. 
  5. ^ a b Sokol, Brett (8. februar 2001). «Espionage Is in the Air». Miami New Times. Arkivert fra originalen 21. februar 2001. 
  6. ^ Rijmenants, Dirk (2013). «Cuban Agent Communications» (PDF). Besøkt 30. desember 2013. 
  7. ^ «United States v. Walter Kendall Myers, United States District Court, District of Columbia, no. xxx.» (PDF). Besøkt 26. august 2010. 
  8. ^ Helms, Harry L. (1981). «Government and Military Communications». How to Tune the Secret Shortwave Spectrum. Blue Ridge Summit, PA: TAB Books Inc. s. 58. ISBN 0830611851. 
  9. ^ Schimmel, Donald W. (1994). The Underground Frequency Guide: A Directory of Unusual, Illegal, and Covert Radio Communications (3 utg.). Solana Beach, California: High Text Publications, Inc. s. 88–95. ISBN 1-878707-17-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]