Not Fade Away

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Not Fade Away»
Album The Rolling Stones (USA)
A-side «Not Fade Away»
B-side «Little by Little» (UK)
«I Wanna Be Your Man»(US)
Format Singel / 7" vinyl
Artist, band The Rolling Stones
Sjanger Rock
Lengde 1:48
Plateselskap Decca / London
Låtskriver(e) Charles Hardin/Norman Petty
Produsent(er) Andrew Loog Oldham
Kronologi
«I Wanna Be Your Man»
(1963)
«Not Fade Away» «Tell Me»
(1964)
«Not Fade Away»
A-side «Not Fade Away»
B-side «You Can't Fight It»
Format 7" vinyl
Artist, band Rush
Sjanger Progressiv rock
Lengde 3:18
Plateselskap Moon
Låtskriver(e) Norman Petty, Charles Hardin
Produsent(er) David Stock
Kronologi
«Not Fade Away» «Finding My Way»
(1973)

«Not Fade Away» er en sang utgitt originalt av Buddy Hollys gruppe The Crickets i 1957, og brukt som B-side på singelen «Oh, Boy!».

Rolling Stones[rediger | rediger kilde]

I 1964 ble «Not Fade Away» The Rolling Stones' første topp 10 slager på singellista i Storbritannia[1], og det var også deres første singel i USA.

«Not Fade Away» ble utgitt et par måneder før debut albumet The Rolling Stones kom i 16. april 1964

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Personnel[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones

Rush[rediger | rediger kilde]

«Not Fade Away» er en singel utgitt av det kanadiske progressiv rockebandet Rush. Den var deres debutsingel og ble utgitt i 1973 på bandets eget plateselskap, Moon Records. «Not Fade Away» er en cover av Buddy Hollys sang fra 1957. Ingen av sangene på singelen har blitt utgitt på CD.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Not Fade Away»
  2. «You Can't Fight It»

Besetning[rediger | rediger kilde]

Andre coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Grateful Dead[2], Bruce Springsteen, Bob Dylan, Tom Petty, Jack White, Jon Bon Jovi, Patti Smith, James Taylor, Sheryl Crow og Simon and Garfunkel har alle spilt den på konsert.

Referanser[rediger | rediger kilde]