Not Fade Away

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Not Fade Away»
Album The Rolling Stones (USA)
A-side «Not Fade Away»
B-side «Little by Little» (UK)
«I Wanna Be Your Man»(US)
Format Singel / 7" vinyl
Artist, band The Rolling Stones
Sjanger Rock
Lengde 1:48
Plateselskap Decca / London
Låtskriver(e) Charles Hardin/Norman Petty
Produsent(er) Andrew Loog Oldham
Plass i kronologi
«I Wanna Be Your Man»
(1963)
«Not Fade Away»
()
«Tell Me»
(1964)
«Not Fade Away»
A-side «Not Fade Away»
B-side «You Can't Fight It»
Format 7" vinyl
Artist, band Rush
Sjanger Progressiv rock
Lengde 3:18
Plateselskap Moon
Låtskriver(e) Norman Petty, Charles Hardin
Produsent(er) David Stock
Plass i kronologi
«Not Fade Away»
()
«Finding My Way»
(1973)

«Not Fade Away» er en sang utgitt originalt av Buddy Hollys gruppe The Crickets i 1957, og brukt som B-side på singelen «Oh, Boy!».

Rolling Stones[rediger | rediger kilde]

I 1964 ble «Not Fade Away» The Rolling Stones' første topp 10 slager på singellista i Storbritannia[1], og det var også deres første singel i USA.

«Not Fade Away» ble utgitt et par måneder før debut albumet The Rolling Stones kom i 16. april 1964

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Personnel[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones

Rush[rediger | rediger kilde]

«Not Fade Away» er en singel utgitt av det kanadiske progressiv rockebandet Rush. Den var deres debutsingel og ble utgitt i 1973 på bandets eget plateselskap, Moon Records. «Not Fade Away» er en cover av Buddy Hollys sang fra 1957. Ingen av sangene på singelen har blitt utgitt på CD.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Not Fade Away»
  2. «You Can't Fight It»

Besetning[rediger | rediger kilde]

Andre coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Grateful Dead[2], Bruce Springsteen, Bob Dylan, Tom Petty, Jack White, Jon Bon Jovi, Patti Smith, James Taylor, Sheryl Crow og Simon and Garfunkel har alle spilt den på konsert.

Referanser[rediger | rediger kilde]